Et universitet som er klar for det neste århundret

En ny forståelse av framskritt tar form i det europeiske samfunnet, og derfor er både sosiale, institusjonelle og systemiske innovasjoner av sentral betydning. Dette må gjenspeile seg i utviklingen av vitenskap og universitetene.

Publisert Sist oppdatert




For at vi kan forholde oss til de grunnleggende omveltninger i dagens verden er det ikke nok å sette kun på teknologisk innovasjon og lineær vekst alene. Vi står overfor utfordringen å analysere, fremme og følge opp samfunnets transformasjon til en bærekraftig fellesskap. Klimaendringer og miljøproblemer, eldrebølge, havbruk for framtidens mat, samt energi som en svært viktig ressurs for Norge krever ny kunnskap.

Men er vi som forsker og NTNU som universitet klar for disse nye utfordringer?

Jeg tror at vi er det. Vvi kan takle disse utfordringer, vis vi bruker sjansen som etableringen av det fire nye tematiske satsingsområder ved NTNU gir oss.

De nye satsingsområdene kobler human-, ingeniør- og naturvitenskapene sammen; fra bio- og nanoteknologi til medisin, kjemi, biologi, informatikk, kommunikasjon, havbruk, ledelse, robotikk, økologi, filosofi, planlegging, arkitektur, politikk, psykologi, jus, og mange flere. Denne transdisiplinære arbeidsmåte i forskning, undervisning og oppdragstjenester skaffer fremtidige utviklingsmuligheter for det sivile samfunn i det 21. århundret.

Samspill mellom human, natur og ingeniørvitenskap

I motsetning til de, som regel godt atskilte, natur-, ingeniør- og samfunnsvitenskapelige institutter og fakulteter, sikter det nye satsingsområdene til en bærekraftig forskning og undervisning baserende på synergi, i tillegg til den disiplinære forskningen. Dette gjelder spesielt et samarbeid mellom realister/ingeniører og humanister/samfunnsvitner.

Konsekvent orientering på bærekraft

De nye satsingsområdene viser en klar orientering mot det ”integrerende bærekraft” begrepet, for å sikre en jevn samspill av de ulike aspekter ved bærekraftig utvikling. Integrerende tilnærminger vektlegges her og ikke en additiv sammenføring av analyser på miljøspørsmål, sosiale spørsmål, tekniske spørsmål og økonomiske spørsmål.

De nye satsingsområdene bygger på sentrale elementer for bærekraftig utvikling.

I humanvitenskapene, er en aktør-perspektiv inntatt, som er basert på spørsmålene som påvirker sentrale "endringsindikatoerer" til samfunn og bærekraft. Dette er sosiale, statlige, juridiske, økonomiske og individuelle aktører. Kjønn og mangfoldighets aspekter blir også tatt hensyn til.

Natur- og ingeniørvitenskapen bygger på studier av miljøendringer og elementære perspektiver av økosystemer og biologisk mangfold, medisinisk teknologi, materialer og energi, arkitektur og infrastruktur, ressurser og teknologi og informasjon.

Internasjonalitet

Bærekraft-tematikken innebærer ofte internasjonale spørsmål; dets kvalifisert håndtering er avhengig og profitert av en vitenskapelig utveksling med gode nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner.

Det er avgjørende at alle fire nye satsingsområder er basert ikke bare metodisk, men også i deres forskningssamarbeid og formidling av forskningsresultater, på de nyeste internasjonale standarder og kunnskap.

Bruk sjansen !

For at vi som universitet skal lykkes med det nye satsingsområdene og dermed være forbered til framtidens utfordringer er, etter min mening, en del strukturskapende tiltak nødvendig:

• Etablering av tverrfaglige strukturer og forskerskoler, og gjennomføring av transdisiplinære og prosjektorienterte læreplaner.

• Fremme junior-forskningsgrupper og en strukturert doktorgradsløp under samarbeidsprosjekter

• Fremming av transdisiplinære postdoktor og stipendiat stillinger

• Fremming av forskerutveksling, samt forskningsopphold i praksisfeltet (industri, kommuner, osv.)

• Utvikling av fleksible støttemuligheter, som er tilpasset transdisiplinær forskning – dette vil fremme svært innovative forskningstilnærminger og temaer

• Støtte NTNU’s forskere for økt deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter, spesielt Horizon 2020

• Støtte nettverksaktiviteter, gjennom konferanser og etablering av spesifikke tidsskrifter

Det er viktig at det nye satsingsområder blir oppfattet som nyttig og inspirerende av hver enkelt forsker og ikke blir betraktet som et fjernt stykke styrepapir.

I tillegg er det av stor betydning at satsingsområdes ledelse er aktiv og synlig ved NFR, regionale politiske arena og i departementene, samt å gjøre målrettet lobbyarbeid i Europa. Satsingsområder skal være en inspirasjon og en mulighetskapper, men ikke en belastning for institutters små budsjetter!

De nye satsingsområdene er et konsekvent strategiverktøy for realisering av en bærekraftig utvikling, som har NTNU’s High-Tech Strategi implementert. Målet er at NTNU opprettholder sin posisjon som en teknologileder i Norge og fortsetter å vokse.

Lykke til, NTNU !