Finnes Norges viktigste kulturdokumenter i Trondheim?

I år er en del av UNESCOS internasjonale arbeid å etablere en liste for norske dokumenter. Hensikten er å fremme og beskytte de dokumenter som anses som å være de viktigste dokumenter som gjenspeiler norsk historie og samfunnsliv.

Høye krav

Kravene til å komme med på en slik liste er selvsagt meget høye. Kulturrådet anser at vel 100 dokumenter kan utgjøre Norges Dokumentarv. Det er ennå uvisst hvor lang listen vil bli. Som de selv sier, finnes det mange flotte og interessante arkiv og dokumenter, men alle kan ikke inn på denne listen.

Blant de strenge kriteriene settes det selvsagt krav til at dokumentene er autentiske, unike og uerstattelige. Det skal være et vesentlig tap for nasjonen om dokumentene skulle bli forringet eller ødelagt. I tillegg skal nominerte dokumenter innfri krav som at de skal være epokegjørende for sin tid, eller første av sitt slag. De kan være skapt i en spesiell norsk historisk kontekst, eller beskrive hendelser og steder som i dag er borte. Dokumentene skal vise betydningsfulle menneskelige handlinger innenfor åndelig, politisk, sosial, industriell eller kunstnerisk virksomhet. Flere krav som stilles til dokumentene kan leses hos Norsk Kulturråd.

Finnes i Trondheim?

NTNU Universitetsbiblioteket har i sine historiske samlinger dokumenter som vi mener fortjener en plass på denne gjeve listen. Vi har plukket ut åtte dokumenter som vi ønsker å nominere. I vår dialog med Norges Dokumentarv-komité, har vi nettopp fått beskjed om at våre utvalgte dokumenter bør nomineres. Noen avgjørelse er dette ikke, men et positivt klarsignal. Endelig søknadsfrist er 15. september. Antatte dokument kan bli nominert videre til verdensarv-registeret. En flott status for et dokument, NTNU Universitetsbibliotek og Trondheim by. De kandidatene som vil bli nominert fra oss er nokså forskjellige i tid og tema.

Forarbeider til grunnloven

Forarbeider til Norges grunnlov. Den første nominasjonen er bibliotekets to grunnlovsutkast fra Eidsvoll 1814: det Adler-Falskenske og Nicolay Wergelands. Disse to antas å være de viktigste forarbeider til Norges grunnlov.

Første vitenskapelige institusjon i Norge. Dernest Det Kongelige Videnskabers Selskabs arkiv, fra dets opprettelse i Trondheim i 1760 frem til etableringen av et norsk universitet i Christiania i 1811. Videnskabsselskabet var den gang Norges første og eneste akademiske institusjon og landets akademiske tyngdepunkt. Den vitenskapelige aktiviteten ga seg utslag i oppbygging av et bibliotek, innsamling og beskrivelse av zoologisk og botanisk materiale, samt beskrivelser over landets miljø og geografi. Arkivet inneholder bl.a biskop Gunnerus korrespondanse med embedsmenn og vitenskapsmenn i inn- og utland, som den berømte Carl von Linné.

Første beskrivelse av samisk kultur

Misjonær Knud Leem sitt originalmanuskript (1760) for boken Beskrivelse over Finmarkens Lapper, 1767, er også nominert. Det er den første dansk/norske samtidsbeskrivelse av ulike sider ved den samiske kultur. Verket fikk stor internasjonal utbredelse for den ble hurtig trykket og oversatt til flere språk. Som referanseverktøy for all omtale av den samiske kultur, både nasjonalt og internasjonalt, har verket trolig vært det viktigste bokverk om samene fra sin utgivelse og frem til moderne tid.

Sang og musikkmanuskript

Bjørnstjerne Bjørnson sitt originalmanuskript til Norsk fædrelandssang, bedre kjent som Ja vi elsker (1859), er også nominert. Det er også musikk-manuskriptene (ca. 1750 – 1790) etter stadsmusikant i Trondheim, Johan Daniel Berlin og sønnen Johan Henrich Berlin. J. D Berlin var den mest fremstående stadsmusikant i Norge noensinne. Det som ble skrevet av kunstmusikk i Norge på 1700-tallet er svært beskjedent. De bevarte manuskriptene er unike og representative for europeisk instrumentalstil i overgangen mellom barokk og klassisisme. Som faren, er også Johan H. Berlins musikalske produksjon et vitnesbyrd om Trondheims sterke posisjon i norsk musikk-liv på 1700-tallet. Unik er også Norges første opera Fredkulla (1857) av trondheimskomponisten Martin Andreas Udbye. Fredkulla fremstår som et svært ambisiøst verk i en sjanger som inntil da ingen andre norske komponister hadde gitt seg i kast med.

Byplanlegger Sverre Pedersens arkiv

NTH professor og statsarkitekt Sverre Pedersen har gjennom hele sin karriere hatt viktig innflytelse på utforming av byer og tettsteder i Norge på 1900-tallet. Han er nasjonalt kjent som Norges fremste byplanlegger på 1920- og 30-tallet. Han er for alltid forbundet med ledelsen av arbeidet med å utarbeide planer for gjenreisning av de byene som hadde blitt ødelagt av bombing i krigs-årene.

Daguerreotypier – den første fotokunst. Daguerreotypi er den eldste fotograferingsmetode. I Norge finnes kun fem bybilder tatt på denne måten. I Gunnerusbiblioteket finnes de daguerreotypiene som omtales som de mest ambisiøse.