Humanistiske fag og arbeidslivet

Norsk Studentorganisasjons interessante og nyttige undersøkelse "Attraktiv for arbeidslivet" gir et godt bilde av hvilke utfordringer hum-samfagene står overfor når det gjelder forholdet mellom utdanning og arbeidsliv. Engasjementet som NSO viser for å synliggjøre disse utfordringen lover godt i seg selv, ettersom bevisstgjøring ser ut til å være et nøkkelord i diskusjonen om våre kandidaters kvalifikasjoner for arbeidsmarkedet.

Så vel faglærere som utdanningsledere på ulike nivå må nok ta sin del av skylden for at det lenge har vært lite stuerent å snakke om de humanistiske fagenes nytteverdi. Nyttebegrepet har blitt oppfattet som snevert og instrumentelt, og lite egnet for å beskrive våre fags betydning. I stedet for å løfte opp og fram det mangfold av kompetanser og kvalifikasjoner våre kandidater har og som er av stor nytte i arbeidslivet, har vi kanskje for lenge insistert på at det ikke er sysselsetting i et arbeidsmarked som er målet for våre utdanninger. Heldigvis skjer det nå endringer.

Kvalifikasjonsrammeverkets søkelys på kvalifikasjoner og læringsutbytte har bidratt sterkt til en bevisstgjøring om det ansvaret vi som utdannere har for å bygge bro mellom fag, samfunnsliv og arbeidsliv. For det er åpenbart at den engasjerte faglæreren/forskeren har en sentral rolle i å formidle til studentene både hvorfor faget han/hun underviser i er viktig i seg selv, og hvorfor samfunnet trenger kandidater med denne fagkompetansen. Hvem skal ellers gjøre det? Det er slik faglig stolthet vokser fram!

Kontakt med arbeidslivet: HF ved NTNU har gjennom masteremnet Humanister i praksis erfart det som undersøkelsen sier i klartekst at vi bør etterstrebe: Kull etter kull har siden starten i 2005 fått erfare at den korte praksisperioden gir dem både økt selvtillit og større bevissthet om egne kvalifikasjoner. Og arbeidsgiverne er skjønt enige om at kandidatene tilfører nyttig kompetanse.

Bachelorgraden sliter med sitt omdømme og trenger et løft, og særlig i retning av å markere tydeligere hvordan den forbereder til arbeidslivet. En mulighet ligger i følgende: HF ønsker at alle bachelorgradene skal avsluttes med en bacheloroppgave, som for eksempel kan skrives i samarbeid med en bedrift eller en organisasjon. Her mener vi at det finnes et uutnyttet potensial også for kandidater på lavere grad. Men da trenger vi studentenes hjelp til å engasjere seg for selv å finne samarbeidspartnere i arbeidslivet. Dette vil også kunne gi viktige impulser tilbake til fagmiljøene, skape relasjoner og styrke kommunikasjonen mellom utdanner og arbeidsgiver.

Under Dusken viste nettopp (nr. 5 i år) i artikkelen ”Hvem drepte bachelorgraden?” at ryktet om bachelorsgradens død er betydelig overdrevet. I realiteten får humanistiske kandidater relevant jobb med sin bachelorgrad, selv om mulighetene naturlig nok øker med en mastergrad. De er tilfredse med sin stilling og arbeidsgiverne er fornøyde. Dette viser at målet ikke er langt unna, og at bildet er langt fra å være svart!