I følge referatet fra NTNUs styremøte i UA 24.2.10 skal det lages en ny strategi. Rektoratet legger opp til at dette skal bli en bred og inkluderende prosess, og det er gledelig. To styremedlemmer, ansattrepresentant Bjarne Foss og ekstern representant Ådne Cappelen, vil ha det annerledes.
Professor,Knut,H.SørensenInstitutt for tverrfaglige kulturstudier
Professor Knut Holtan Sørensen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier (2006)Foto: NTNU Info/Gorm Kallestad
De refereres for å ønske seg en snever og ekskluderende strategiprosess: Hvem skal ut? Dette skaper selvsagt undring – for ikke å si usikkerhet – om hvilke fag vil Foss og Cappelen legge ned for at NTNU kan bli «Ledende leverandør av teknisk naturvitenskapelig kompetanse i Norge»?
Mange er nok overrasket over at Universitetet i Oslo (og Universitetet i Bergen?) i dag skal være så mye bedre enn NTNU at det kreves drastiske tiltak for å nå dette målet. Vi trenger nok litt tid til å fordøye dette, selv om vi setter pris på den nådeløse ærligheten som åpenbart er artikulert på styremøtet. Noe må altså gjøres. I den sammenheng er det ikke uviktig å spørre om hvor mye en «spissing» med tilhørende nedskalering av tallet på studenter vil redusere NTNUs budsjett. Foss og Cappelen, som begge kan regne, må jo ha tenkt på det? Hvordan skal fremragenheten finansieres?
Ut fra UAs referat kan det virke som om slike enkle spørsmål er tonet ned i strategiarbeidet. Den internasjonale forskningen om universiteter legger derimot stor vekt på strategier for økte ressurser. Harvard, MIT og Stanford ble ikke gode fordi de hadde fremragende strategiplaner for å bli internasjonalt ledende, for å si det slik. Kanskje noen burde lage et strategispill med utgangspunkt i departementets budsjettmodell slik at Foss og Cappelen kan øve seg litt før neste styremøte?
