Koking: - Ingen overraskelse

Resultatene fra undersøkelsen rundt den utbredte «juksingen» ved sivilingeniørstuidene ved NTNU bør knapt komme som noen overraskelse på noen tilknyttet dette miljøet. Personlig mener jeg at det eneste artikkelen viser er Bjarne Foss sin manglende bakkekontakt med studentene. Det er ikke til å stikke under en stol at arbeidsmengden på sivilingeniørstudiet er kjent for å være stor. De fleste studentene har fire fag i semesteret som inkluderer et obligatorisk øvingsopplegg. I tillegg kommer selvfølgelig forelesninger og , i enkelte fag, obligatoriske laboratorieøvelser. Til sammen utgjør dette til tider en forholdsvis hektisk hverdag for de studentene som har begitt seg ut på sivilingeniørstudiet. Mange studenter sitter med følelsen av at tiden ikke strekker til. Dette skyldes delvis øvingsopplegget, som noen ganger tar for lang tid i forhold til hva man må kunne forvente.

For å bøte på dette problemet har NTNU ansatt studentassistenter som hjelper til på fastsatte tidspunkter i uka. Dette er et bra tiltak som mange benytter seg av, men selv denne ordningen har sine mangler. I enkelte fag kan man oppleve at det ikke er nok hjelp å få simpelthen på grunn av det store antallet studenter i forhold til veiledere. Studentassistentene sittter for øvrig med tilgang til de samme løsningsforslagene som blir brukt til «juksingen». Forskjellen mellom veiledningstimene og den ulovlige «juksingen» ligger altså i prinsippet om at en nokså ukvalifisert person er nødt til å fortelle deg hva som står der istedet for at du kan lese det selv..

Jeg har liten medfølelse for at NTNU må se seg nødt til å skrive om strategiplanene sine. For meg virker det logisk at en omskrivning er nødvendig dersom strategien er feilslått. Det nytter ikke å fjerne indikatorene på at en plan ikke fungerer for så å leve i trua på at alt er såre vel, slik man vil gjøre dersom man fjerner kokingen og beholder det samme øvingsopplegget. Dialogen mellom studentmassene og NTNU er nærmest ikke-eksisterende, noe den lave oppslutninga rundt studentdemokratiet illustrerer.

Å mane til et korstog for å stanse den utstrakte bruken av løsningsforslag virker som et kontraproduktivt ressurssluk.Dersom NTNU mener at øvingsopplegget ikke fungerer etter hensikten er det i øvingsopplegget at endringen må skje. Det er skuffende å se hvordan artikkelen går inn for å felle sivilingeniørstudentene istedet for å foreslå en eneste løsning på problemet. Dersom man skulle utestengt samtlige studenter som har brukt «ulovlige hjelpemidler» til øvingsopplegget så er jeg rimelig sikker på at landets fremdtidsutsikter på sivilingeniørfronten hadde sett begredelig ut, i beste fall.