Kvinner skal ikke prioriteres ut fra kjønn
Universitetsavisa skrev 4. januar om hvordan lønnsoppgjøret ved NTNU har ført til en økning i lønnen til kvinner tilsvarende et lønnstrinn mer enn for menn. Endringene i lønn gjør at kvinner på NTNU i snitt tjener 3,8% mer enn menn. Dette er et lønnsgap som har økt med 2,4% fra i fjor.
Studenttinget ved NTNU mener at ansettelser og behandling av ansatte skal foregå på likestilt grunn, og ønsker ikke prioritering av kvinner på grunn av deres kjønn. Vi ønsker derimot at NTNU generelt skal søke etter de beste hodene. NTNU har også i sin strategi uttalt at ”Vi tiltrekker oss de beste studentene og medarbeiderne”.
Vi spør oss derfor hva en slik forskjell i lønn skal være godt for. Personalsjef Hestnes utsagn om at ”NTNU er klar over at dette innebærer ulik behandling av kvinner versus menn” får oss til å tro at det ikke handler om at kvinnene som jobber på NTNU i snitt bidrar mer eller jobber mer enn mennene, men at de prioriteres.
Hva fører en slik forskjellsbehandling til? Studenttinget mener at en hver forskjell i lønn som begrunnes med en karakteristikk som ikke påvirker arbeidet som utføres, vil redusere motivasjonen til den personen eller de gruppene som nedprioriteres. Vi ser derfor god grunn til å ha likelønn for de som gjør samme jobb like godt.
NTNU har en utfordring i at kun ca. 20 % av professorene er kvinner. Studenttinget mener imidlertid det er grunn til å tro at kjønnsbalansen vil komme med tiden. I 2009 var ca. 40 % av stipendiatene ved NTNU kvinner, og i år er ca. 51% av de som studerer ved NTNU kvinner. Hvis en like stor andel av kvinnene som menn velger en akademisk karriere ved NTNU etter endte studier, vil vi altså få like mange kvinner som menn i professorstillinger i fremtiden. Dette er selvsagt en prosess som vil ta mange år. Studenttinget mener NTNU alltid må jobbe aktivt for likestilling og å være en attraktiv arbeidsplass for alle typer mennesker. Spørsmålet er om lønnsforskjellen som nå innføres er et virkemiddel man ønsker å benytte?
Når man vurderer å ta en jobb, vil de aller fleste se på ”pakken” jobben inneholder: Arbeidets art, arbeidstid, arbeidsmiljø, lønn, ferie osv., og sammenligne denne med andre tilbud man kan få, ikke med hva andre på samme arbeidsplass får. Vi må derfor konkurrere mot andre arbeidsplasser, ikke mot andre på samme arbeidsplass om lønningene. Kan NTNU tilby det de beste (kvinnelige) hodene ønsker seg? Hovedmålet for å få de beste hodene må være å bli ansett som en attraktiv arbeidsgiver. Studenttinget mener at attraktive arbeidsgivere belønner hardt arbeid, kunnskaper, ferdigheter og innsats, ikke medfødte, uvedkommende karakteristikker.
Utfordringen er kanskje at de mannlige, og også kvinnelige professorene, blir sittende i stillingene sine og at gjennomstrømningen er for liten til å få økt andelen kvinner. En lønnspolitikk som virker diskriminerende mot menn, vil kanskje føre til at enkelte menn ønsker å bytte arbeidsplass fordi de opplever mangel på likestilling. I så fall vil lønnsgappolitikken som utvikles hjelpe NTNU med å kunne ansette flere flinke kvinner, men ikke nødvendigvis med å få de beste hodene.
