Likestilling på villspor
Jeg måtte lese både oppslaget i Universitetsavisa og protokollen fra lønnsforhandlingene to ganger for å fatte at dette var ment på alvor, og ikke var et forsøk på en tidsforskjøvet aprilspøk.
Vedtaket om å gi alle kvinnelige professorer lønnsopprykk uten noen form for individuell vurdering er ikke bare urimelig og tøvete. Det er også ulovlig. Formuleringen i paragraf 5 i Likestillingsloven er helt entydig, og kan ikke misforstås: “Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.” Det betyr at det er like lite lovlig å gi kvinnene i en stillingsgruppe mer lønn fordi de er kvinner, som det ville være å gi menn lønnsopprykk fordi de er menn.
Paragraf 3a i loven gir riktig nok en åpning for ulik behandling av kvinner og menn, hvis formålet er å fremme likestilling. Denne bestemmelsen åpner eksempelvis for radikal kjønnskvotering ved opptak til studier der det ene kjønn er klart underrepresentert. Denne unntaksbestemmelsen kan imidlertid ikke anvendes i dette tilfellet, og ingen av forskriftene tilknyttet paragrafen kan heller tolkes slik. Det er heller ingen likestillingsargumenter som kan anføres for å tøye forståelsen av unntaksparagrafen i en slik retning. NTNUs lønnsstatistikk for 2010 viser at kvinnelige professorer i gjennomsnitt tjener mer, og ikke mindre, enn sine mannlige kolleger, jfr oppslag i Universitetsavisa 07.03.11.
Årets lokale lønnsoppgjør er ikke et bidrag til likestilling. Hvis det bidrar til noe, er det til å skape interessekonflikter mellom kvinnene og deres mannlige kolleger. Min bekymring er ikke knyttet til egen lommebok, men til at denne typen vedtak bidrar til å svekke, ikke til å fremme oppslutningen om likestillingsarbeidet.
Jeg kommer til å sende denne saken til likestillingsombudet.
