Maskindrømmer

Demokrati blir hos Oksholen et teknisk spørsmål om vekting av stemmer. Innlegget er hermetisk fritt for refleksjon omkring viktigheten av akademisk frihet, inkludert lærefrihet og vitenskapenes behov for autonomi fra religiøse, politiske og økonomiske interesser. I stedet stemples de av oss som har skrevet under et opprop for å bevare ordningen med valgt rektor som tilbakeskuende drømmere.

LES OGSÅ Gullalderdrømmer

Jeg har ingen illusjon om at NTNU kommer til å gå tilbake til ordningen med valgt rektor og valgte faglige ledere. Derimot er det fint om universitetene i Bergen og Oslo får beholde sine nåværende ordninger. Det er selvsagt fristende å drømme seg tilbake til en periode der vi ikke hadde personalreglement med lydighetsplikt, der ledelsen ikke tolket uenighet som et produkt av dumhet og kunnskapsmangel, og der instituttledere ikke ble irettesatt fordi deres medarbeidere skriver kritiske innlegg i Universitetsavisa. Det har imidlertid liten hensikt. NTNU er i ferd med å fullføre omdanningen fra universitet til kunnskapsbedrift, noe Universitetsavisa støtter helhjertet opp om.

LES OGSÅ Opprop samlet 2500 underskrifter

Begrunnelsen for dette henter Oksholen fra vår eier, som det heter på nyspråket, statsråd Røe Isaksen. Isaksen har kastet den nyliberale hammen fra før siste stortingsvalg og framstår nå som en autokratisk styringsteknolog, en maskindrømmer.

Oksholen inntar i innlegget sitt en rolle som er utmerket beskrevet i Fredrik Stabels aforisme: Hvorfor sitte i egne tanker når det er mye bedre og billigere å sitte i andres. Disse tankene er ikke kompliserte. Isaksen vil gå over i historien som statsråden som endret bøyningen av adjektivet god til å bli god, bedre, størst. NTNU skal nå legemliggjøre dette mantraet.

Vi skal alle drømme maskindrømmer. Universitetsavisa vil etter hvert måtte nøye seg med å dekke krokusblomstringen i høyskoleparken.