NTNU - Fremragende eller middelmådig

Jeg leser i Universitetsavisa at NTNU vurderer å gå bort fra ambisjonen om at NTNU skal være internasjonalt fremragende. Det bekymrer meg.

Å argumentere på Stortinget for behovet for styrkede rammevilkår for NTNU har alltid vært enkelt. Dette henger selvsagt sammen med det åpenbare nasjonale mandatet NTNU har i motsetning til de øvrige store universitetene. Det henger imidlertid også sammen med de klare internasjonale ambisjonene og resultatene NTNU har og har hatt.

Universitetet i Oslo har nylig vedtatt svært hårete og ambisiøse mål om å bli et ledende internasjonalt forskningsuniversitet. UiOs strategiske hovedambisjon er "å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet – hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste." Det med følgende slagordet til årets 200-årsfeiring er ”Et nos petimus astra” – ”også vi søker stjernene.” Både mål og slagord var omdiskutert og er kanskje ikke realistisk, men det gir noe å strekke seg etter. Det kommuniserer også til omverdenen en ambisjon om å være relevant i en stadig mer internasjonal verden. Universitetet i Bergen har ikke vedtatt sin nye strategi, men også der er internasjonal relevans fortsatt med i hovedmålsetningen.

For norske stortingspolitikere blir det sakte men sikkert stadig klarere at det ikke lenger er viktigst å være best i regionene eller best i landet, men at det er nasjonalstatens internasjonale konkurransekraft som er avgjørende.

Nå kan det se ut som om NTNU er i ferd med å sette seg i en situasjon hvor universitetene i Oslo og Bergen kommuniserer strategiske mål om å ta en plass på den internasjonale akademiske stjernehimmel, mens NTNU kommuniserer en ambisjon om middelmådighet. Dersom dette blir utfallet kan fort nasjonalstatens fremste beslutningstakere raskt få middelmådige ambisjoner for styrkingen av rammevilkårene for mitt NTNU. Derfor er jeg bekymret.

Tord Lien

Stortingsrepresentant

2. nestleder kirke-, utdannings- og forskningskomiteen