NTNU styre - sett fra innsiden (2)

Kjære kollega,

Jeg har en ambisjon om å orientere deg 1-2 ganger i året om viktige prosesser i NTNU-styret. Dette innlegget er en oppfølging av et leserbrev ifra februar 2010.

Riksrevisjonen og byråkrati

NTNU mottar en svær bevilgning på 3,3mrd fra departementet i 2010. Lovverket stiller absolutte krav til innkjøpsprosessene. Dette betyr nødvendigvis endel byråkrati. Dette er et nødvendig byråkrati for å slippe unna f illeristingen som Riksrevisjonen foretok av UiO i sommer. Det gir NTNU flere fordeler. Rent praktisk kan NTNU etter hvert myke opp småinnkjøps-reglene sine. Dette er noe som flere av oss i styret påpeker når denne saken diskuteres. En annen fordel er at kommunikasjonen mellom NTNU og departementet kan fokusere på strategi i stedet for regelbrudd. Dette ble veldig synlig i styringsdialog-møtet mellom NTNU og kunnskapsdepartementet i juni. Dette er en årlig avrapportering hvor diskusjonen fokuserte på viktige og nyttige problemstillinger som våre utfordringer innen PhD-utdanning og EU-forskning. Det var interessant å observere at departementet setter seg meget godt inn i hva NTNU lover og hva vi faktisk leverer.

HMS

HMS er like viktig på NTNU som alle andre steder. Året startet godt med en god årsrapport for 2009. I høst har imidlertid pilen pekt i feil retning med Arbeidstilsynets rapport. Dette er uheldig for universitetsbefolkningen og NTNUs omdømme som er spesielt sårbart pga. Rosenborg-saken. Styret kommer til å ha et skjerpet fokus på dette og brukte mer enn 1 time på denne saken i siste møte.

Utdanning

Studieprogram-porteføljen til NTNU har eset ut, noe som naturlig nok er kostnadsdrivende. Det er stor oppmerksomhet rundt dette og en videre økning er ikke ønsket. I lys av dette er det viktig å ha et kritisk blikk på egne programmer og emner. Et positivt trekk er nye Erasmus Mundus programmer som er å anse som flaggskip i EUs utdanningssystem. De borger derfor for særskilt god kvalitet og søknadsmasse. Styret har i år vedtatt to forbedringer når det gjelder ex.phil. og perspektivemner. Ex.phil. blir i praksis knyttet tettere opp mot fagområdet for den enkelte og det blir større fleksibilitet i valget av perspektivemner. En annen sak er kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen slik den kjøres i dag, krever store ressurser. Dette er satt på dagsordenen og administrasjonen arbeider med tiltak for å effektivisere dette.

PhD

NTNU klarer på langt nær å utdanne det planlagte antallet PhDer. Planen var 350 i 2009 og det faktiske antallet ble 258. Tallene for 2010 blir like dårlige. Et vesentlig element i dette er økt gjennomføring, da vi i dag sløser bort store ressurser på avbrutte PhD-løp. En rekke tiltak ble nylig vedtatt av styret, og det er nå avgjørende viktig at disse når fram til hver enkelt veileder og kandidat slik at vi over tid får løftet gjennomføringsprosenten fra 80% til 90%.

Senter for Fremragende Forskning (SFF)

NTNU fikk 3 SFFer i første runde i 2002 og ingen ved neste utdeling. Det er i dag 21 SFFer på landsbasis. Det er strategisk viktig at NTNU får godt tilslag i neste runde hvor utlysningen ventes på nyåret. Vi er nødt til å ha en solid SFF-portefølje i tillegg til SFI og FME-sentre dersom vi skal framstå som et høykvalitets breddeuniversitet. Dette har vært diskutert flere ganger i styret og tilgangen på ressurser til å utvikle søknader vil ikke være en begrensning. Vi må rett og slett lykkes i neste runde! Og når denne er vunnet er det ERC-grants som gjelder.

Revidert strategi

NTNUs strategi er under revisjon. Prosessen har vært god med god medvirkning. Alle har hatt anledning til å påvirke og mange har gjort det. Styret behandlet prosessen både i februar-møtet og mars-møtet, og det ble brukt en hel dag på en midtveis diskusjon med alle dekanene i august. Den første syntese av alt dette ble diskutert i styret 10.11. Det som vokser fram er en strategi som setter NTNU inn i et samfunns og nytteperspektiv; som prioriterer og verdsetter positiv ulikebehandling; og som vi ansatte kan relatere oss til.

Organisering av instituttene

Styret vedtok i mai en fleksibel modell for intern organisering av NTNUs institutter. Det betyr at lokale hensyn vektlegges. Dette er naturlig siden størrelsen og innretningen på ulike institutter varierer mye.

IPR

Styret vedtok retningslinjer for IPR i juni-møtet. Dette var resultatet av en lang prosess hvor kravene fra den enkelte, institusjonen og samfunnet er avveid på en fornuftig måte. NTNU forvalter som en hovedregel resultatene våre som er skapt ved hjelp av offentlige ressurser. Detaljerte regler utarbeides nå av administrasjonen.

La meg understreke at dette er å betrakte som mine egne synspunkter. Styrets formelle saksdokumenter finner du her. De inkluderer hittil i 2010 83 saker.

Vennlig hilsen

Bjarne Foss

Professor /styremedlem for de fast vitenskapelig ansatte