NTNU, Trondheim og Trøndelag

Det ubrukte potensialet han påpeker er høyst reelt. Som student ved NTNU opplever man ofte kontakt med næringslivet og blir presentert for en verden utenfor universitetet. Dette er derimot ikke like gjeldende for alle fagmiljø, og det oppleves ofte som man ikke blir presentert for hele spekteret av bedrifter. Det er ingen tvil om at NTNU som universitet har mange eksterne kontakter og driver en omfattende forskningsvirksomhet i samhandling med norske og internasjonale bedrifter som Statoil, Hydro og Det Norske Veritas. På mange måter er NTNU er markedsrettet universitet i sterk konkurranse på både nasjonal og internasjonalt nivå, noe som kommer godt til syne blant studentene ved enkelte fagområder, særlig teknologi. Vi skal derimot ikke glemme resten av universitetet, og også den rollen NTNU har lokalt og regionalt. Vi må se nærmere på hvordan NTNU og studentene kan bidra til at Trøndelag og Trondheim utvikler seg.

Husk småbedriftene

Vi må få flere møteplasser mellom regionale og lokale aktører og NTNU. Nissen nevner kulturområdet som er et godt eksempel. NTNU er et nasjonalt universitet, som rekrutterer studenter fra hele landet. Det nasjonale perspektivet er derfor viktig å ivareta, for NTNU framfor alt innen naturvitenskap og teknologi. Men det er unektelig mye å hente på å knytte sterkere bånd innen andre disipliner. Videre er det en betydelig overvekt av store bedrifter i samarbeidsportefølgen med, og vi kan fort glemme den viktige delen små og mellomstore bedrifter har i det norske samfunnet. NTNU bør framover søke å øke samarbeid med SMB. Det er gledelig at det nå på sentralt hold kartlegges hvilke samarbeid og prosjekter NTNU har med eksterne aktører, slik at vi bedre kan tilpasse strategier og handlingsplaner med tanke på samarbeid.

Humanister i praksis

Jeg vil gjerne trekke fram noen eksempler til etterfølgelse hvor NTNU inngår, som viser hvordan vi kan opprette kontaktflater mellom universitetet og verden utenfor. Humanister i praksis er en ordning for humaniststudenter som fokuserer på hvordan deres kompetanse kan anvendes i arbeidslivet. Dette handler om å bevisstgjøre studentene om sin egen kompetanse, og det handler om å vise arbeidsgivere hvilke muligheter de har ved å ansette en humanist. Bedrifter som inngår i HiP er Husbanken, Siemens, Domstoladministrasjonen og Trondheim fylkeskommune. Sterke lokale og regionale aktører fra et bredt spekter av næringer.

Kontakt gjennom Eksperter i team

En annen kontaktflate er Eksperter i Team. Studentene støtter EiT, og vi ser stadig flere studenter som er fornøyde med ordningen. En nøkkelfaktor for suksess synes å være gode prosjektoppgaver med utgangspunkt fra reelle problemstillinger, gjerne hentet eksternt. NTNU og Eksperer i Team bør ha et mottaksapparat for bedrifter som ønsker å delta i prosjekter. Apparatet bør bistå med utforming av problemstilling og kobling med landsbyleder. Et annet tiltak er at flere eksterne veiledere bør brukes i EiT. Eksperter i Team er en gyllen mulighet for bedrifter og offentlig sektor til å benytte seg av studentene og fagmiljøene på NTNU, i en allerede etablert infrastruktur.

Muligheter for kulturentrepenørskap

Det blir også trukket fram muligheter for kulturentreprenørskap. Det er svært gledelig at NTNU nå utvider utdanningen sin ved entreprenørskolen også til ikke-teknologer. Innovasjon og nyskaping er ikke kun utvikling og omsetting av produkter og teknologi, men det omfatter også utvikling og organisering av samfunnstjenester, helse og omsorg, miljøhensyn, utdanning og kunst og kultur – det vi kaller sosialt entreprenørskap. Innovasjonsbegrepet slik vi praktiserer det bør utvides slik at det kan anvendes på alle studier på NTNU.

Synliggjør kompetansen

I et stadig mer komplekst samfunn, kreves det tverrfaglig kompetanse for å løse utfordringer av høy faglig kompleksitet. Det å synliggjøre hvilken kompetanse studenter med en utdannelse fra NTNU har, og hvordan de kan bruke sine kunnskaper for å løse kompliserte utfordringer er viktig slik at vi får operasjonalisert kunnskapen vi lærer på universitetet. Både NTNU som utdanningsinstitusjon, arbeidsgivere og studentene selv ansvaret for å gjøre dette. Lokalt og regionalt næringsliv og offentlig sektor bør på sin side ta en aktiv rolle i de møteplassene NTNU fasiliterer. Dersom vi får til dette, tror jeg er resultat blir at flere studenter ønsker å bo og arbeide i Trondheim etter endt utdanning. Det betyr at kulturinstitusjonene i Trondheim kan høste frukter fra de gode utdanningene vi har på NTNU, og er et svar på noe av det Nissen etterlyser.

Ansvar også lokalt og regionalt

På NTNU bør vi bli flinkere til å samarbeide med næringsliv og offentlig sektor på utdanning og forskning. Vi må se nærmere på hvilken rolle og ansvar vi har også regionalt og lokalt. Vi har et storstilt samarbeid med de største bedriftene, men 99,5% av norske bedrifter er SMBer. NTNU bør gå aktivt ut til arbeidsgivere, og synliggjøre hvilken kompetanse studenter og vitenskapelige ansatte har – med mål om å rekruttere hele spekteret av bedrifter til samarbeid. Særlig bør vi søke å utvikle vår rolle regionalt og lokalt.

Lars Kristian Holgersen, Fag- og Forskningspolitisk nestleder

Studenttinget NTNU