Nyansene må ikke forsvinne

Debatten rundt dataspill og dens påvirkning på atferd, spesielt voldelige dataspills påståtte innvirkning på tanker og atferd som blir aggressive, blir ofte redusert til en misforstått årsakssammenheng som predikerer denne ligningen; en som spiller mye voldelige dataspill har stor sannsynlighet for å utvikle voldelige holdninger eller utøve voldelig atferd.

Jeg er enig i at det er uheldig når debatten knyttet til voldelige dataspill og aggressive tanker/atferd som regel blir forenklet i media men jeg synes det kanskje har gått litt for langt den andre veien når de fleste medieforskerne i Norge nesten kategorisk benekter enhver sammenheng.

Ser vi på det som kalles aggressiv kognisjon (tenkning, oppfattelse, hukommelse, problemløsning, resonnering, avgjørelser etc.) knyttet til bruk av voldelige dataspill er det tegn som tyder på at noe av dette kan forklares via mangel på mestring i selve spillet.

Jeg synes likevel det blir for enkelt og unyansert når norske medieforskere avviser enhver sammenheng mellom eksponering for voldelig medieinnhold og påvirkningen på mediebrukernes kognisjon og kanskje også atferd. De fleste voldsforskere erkjenner at barn og unge som opplever vold i nære relasjoner og det å se at vold og aggressjon fungerer som konfliktløsning har en rimelig sterk positiv korrelasjon med egen aggressiv kognisjon og voldsutøvelse når barnet blir voksen. Det er rimelig å anta en årsakssammenheng for mange personer selv om ikke alle blir voldsutøvere eller kriminelle i voksen alder.

En ny stor metastudie, som vurderer funn fra 98 uavhengige studier med 36 965 deltakere viser en signifikant forbindelse mellom voldelige dataspill og prososiale dataspill og forskjellige sosiale effekter. Voldelige dataspill øker aggresjonen og aggressive relaterte variabler og minker de prososiale effektene, prososiale dataspill har de motsatte effektene. Disse sosiale effektene var reliable på tvers av eksperimentelle, korrelasjonsstudier og longitudinelle studier og indikerer at dataspillbruk har en kausal relasjon til sosiale effekter og at det er både kortsiktige og langsiktige virkninger. Effekten her er ikke 1 til 1, men ca. 0,2. Det bør være en sterk nok relasjon til å stilne medieforskere som benekter sammenhenger mellom voldelige dataspill og aggressive sosiale effekter.

Er dette virkelig revolusjonerende nytt og umulig å akseptere for medieforskere i Norge? Er dette så rart at man finner en slik sammenheng? Noe annet burde faktisk overrasket mer. Dette stemmer i følge de fleste psykologiske og sosiologiske teorier, i tillegg til common sense, at det er en sammenheng og påvirkning mellom hva man inntar og eksponeres for i livet og det tankesett og de sosiale effektene som kommer som et resultat fra dette.

Det som overrasker meg mest er når medieforskere benekter enhver sammenheng eller påvirkning mellom bruk og eksponering for medievold og påvirkning på i det minste kognisjon og i noe grad også atferd. Det vi bør diskutere er hvor sterk denne sammenhengen er og ikke om det er en sammenheng.

Vi må passe på slik at medievoldsdebatten ikke blir like unyansert som tidligere men nå med motsatt fortegn der vi benekter enhver sammenheng mellom eksponering for medievold og aggressiv kognisjon og atferd.

Det blir for lettvint og nesten som et alternativt politisk manifest.