I forbindelse med den fredsprisutdelingen må jeg erkjenne at jeg skammer meg over å være nordmann og innbygger av Norge. Nobelkomiteen påstår at årets avgjørelse om tildelingen kun er komiteens ansvar. Fredsprisen har visstnok ikke noe med Norges offisielle politikk holdning til Kina å gjøre. Jeg vil bare minne om at i denne komiteen sitter det kun tidligere høytstående norske politikere, ja til og med en tidligere statsminister. Disse prominente komitémedlemmene representerer ikke Norge, påstår de selv. Hvilken fremmed stat vil forstå dette uttalt fra et ubetydelig land i utkanten av verden? Mulig at komiteen har gjort dette for å lage vanskeligheter for nåværende statsminister og utenriksminister noe jeg har en sterk magefølelse på. Fremtidige problemer for norsk industri og forskning har ingen betydning. Koseklubbens medlemmer blir uansett ikke berørt.
Jeg har diskutert årets fredsprisutdeling med mange kloke hoder. Mange nordmenn er svært passive, men når jeg legger frem argumenter, er det overraskende mange som mener at dette må være en ren provokasjon mot Kina. Det er skammelig av Norge å blande seg inn i Kinas indre anliggender på denne måten. Tenk om Kina skulle ha synspunkter på norsk uverdig eldreomsorg, det ville bli et ramaskrik også blant tankeløse og handlingslammede norske politikere. Hvordan skulle Kina utvikle seg uten målrettet og fast styring. Ville ikke det representere en fare for verdensfreden dersom Kina skulle bli styrt av partier etter den håpløse norske modellen? Jeg registrerer at årets utdeling har fått svært liten oppmerksomhet i internasjonale medier. En og annen reiser seg opp for å få personlig oppmerksomhet, men jeg er overbevist om at denne pinlige affæren vil gå fort over i glemmeboken, bare vent å se.
Lukkede klubber blir ofte stormannsgale, noe fjorårets prisutdeling gir et godt bilde på. Også denne utdelingen var en pinlig affære for hele verden.
Jeg føler meg forpliktet til å komme med denne ytringen ovenfor kjære Kina, et land som har hatt og har en fantastisk fremgang for sitt folk. Dette hadde ikke vært mulig uten den imponerende kulturen landet har og et utrolig godt samhold i befolkningen og en ledelse som selvfølgelig er de beste til å styre et så komplisert og sammensatt land. Dette hadde ikke vært mulig dersom vi skulle legge vestlige kulturbegreper til grunn for styring og ledelse. Vesten er dessverre i dramatisk forfall.
LES OGSÅ: Må skille forskning og politikk
