Det nylig åpnede teknologisenteret på Mongstad er et steg på veien i det som Stoltenberg lanserte som en norsk månelanding i sin nyttårstale 2006-2007.
I et skriv som det statlige selskapet Gassnova nylig sendte ut til norske husstander om denne Norges jakt på CO2-løsninger opplyses at det har kostet omtrent 6 milliarder kroner å bygge. Driftsutgifter kommer i tillegg. Senteret dekker et areal så stort som ni fotballbaner og er dimensjonert for å skille ut hundre tusen tonn CO2 i året. Det vises også til at denne CO2 slippes rett ut i luften igjen.
Her er noen supplerende opplysninger som kan bidra til å kaste lys over fornuften i å drive med slikt. Gasskraftverket på Mongstad vil i full drift slippe ut 10 ganger så mye CO2, omtrent en million tonn i året. Det kostet ca. 2,3 milliarder kroner å bygge. Fullskala rensing av dette kraftverket, som allerede er vedtatt av politikere, er nå beregnet å koste ca. 25 milliarder kroner, også her med driftsutgifter i tillegg.
Det slippes ut globalt omtrent fire millioner tonn CO2 i timen fra menneskelig virksomhet. Grunnen til at det blir så enormt mye er at grunnstoffet karbon i hydrokarboner som kull, olje og naturgass forbinder seg med oksygen i atmosfæren ved forbrenning. Brenner man ett tonn kull, slippes det ut omtrent tre tonn CO2. Vekten går altså opp med en faktor på tre. Siden CO2 er en gass, går volumet opp med en faktor så stor at CO2 kan bare håndteres ved transport og lagring etter overgang til flytende form.
Dette må skje under høyt trykk, over 50 atmosfærer ved romtemperatur. Både denne overgangen og transport i store og lange rørledninger til egnede deponier er enormt energikrevende, for ikke å snakke om hva det vil koste.
Med et arealbehov på ni fotballbaner til teknologisenteret, kan man tenke seg arealbehovet for store kjemiske fabrikker til fullskala rensing av tusenvis av kraftverk. Slike arealer i umiddelbar nærhet av kraftverkene er ganske enkelt ikke tilgjengelige.
Utskilling av CO2 ved hjelp av store mengder kjemikalier kalt aminer er en teknologi det satses stort på i teknologisenteret. Kjemiprofessor Svein Stølen kom nylig med den interessante opplysning at utslipp av typisk 40 tonn aminer årlig brukt til utskilling av CO2 fra ett kraftverk vil inngå i kompliserte kjemiske reaksjoner og danne nye stoffer som kan påvirke helse og miljø.
Professor i geofysikk Martin Landrø utelukker ikke at det kan bli lekkasjer fra undersjøiske reservoarer langt til havs når flytende CO2 injiseres under høyt trykk.
