Studenter og campus - må vi ha mer enn kaffe?

Jeg starter med momenter Trond Andresen trakk fram i sine innlegg på campusallmøtene. Det første - og kanskje det viktigste - jeg har lyst til å kommentere, går på Studenttinget, og vår representativitet i studentmassen, som Andresen setter under tvil. Det er så godt som ingen tilfeller av saker der vi har alle studenter bak oss, og det er for så vidt også veldig få saker der hele Studenttinget er enige med oss, men det er i alle tilfeller flere enn 50 prosent av Studenttinget, og det er slik vi har lagt opp studentdemokratiet.

Vi har i tillegg et studentråd på hvert fakultet som vi tar i mot innspill fra - og som gjør det de kan for å få innspill fra studentene på deres fakultet. Jeg kan i hvert fall garantere Andresen at vi i Studenttinget gjør det vi kan for å prøve og representere hele studentmassen så godt som mulig gjennom det studentdemokratiet vi har.

Andresen gjorde en revidering i presentasjonen sin fra mandagsmøtet på Dragvoll til onsdagsmøtet på Gløshaugen, og endringen var stort sett at en Caffé Latte-lapp var klistret på alle holdeplassene for den nye SkyTran-løsningen, som Andresen har skrevet om i UA tidligere. Da kan vi tross alt møtes på kafé for å drikke kaffen vår, som vel er en henvisning til tidligere uttalelser fra meg og Studenttinget om at vi ønsker flere møteplasser, og ser på dette som en positiv effekt av en eventuell samlokalisering. Ikke bare fordi man skal drikke kaffe, men fordi sosialisering ER en viktig del av studiehverdagen, og fordi sosialisering på tvers av fagområder skjer i alt for liten grad blant studentene i dag. Man kan godt legge undertoner og ironi i argumentene våre – det skaper interessant debatt – men fra vår side ligger det mer enn det å drikke Caffé Latte i våre positive ord om en samlokalisering.

Vi i Studenttinget sitter ikke med noen fasit på hva fremtiden bringer, eller på hva som er det beste campusalternativet for NTNU i fremtiden. Men vi sitter på mange innspill fra studenter som synes at den store avstanden - og da ikke bare den fysiske, men også den psykiske – er til hinder for det som kunne resultert i et stort antall dyktige tverrfaglige studenter ut fra NTNU. Er det ett konkret moment vi får tilbakemeldinger på fra studentrådene våre, så er det at mange hadde benyttet seg av muligheten for å ta emner på tvers av campus, dersom avstanden hadde blitt kortere, og fleksibiliteten i studieprogrammet litt større. Sigurd Skogestad snakker i sitt leserinnlegg om ”kaffefaktoren”, og dette er en faktor jeg tror er vidt forskjellig for studenter og ansatte. Ansatte og forskere har helt sikkert et godt poeng når dere mener geografisk lokalisering har lite å si for hvor godt dere samarbeider, det skal jeg ikke trekke under tvil, men jeg vil derimot heve over en hver tvil at vi i Studenttinget også har et godt poeng når vi sier at vi som studenter vil bli mer tverrfaglige om det legges mer til rette for det, blant annet ved kortere avstander.

Studenttinget har ikke sagt ukritisk ”ja” til samlokalisering, men vi stiller oss positive til det, da vi har troen på synergieffektene det vil gi for vår og NTNUs del. Det vi prøver å gjøre i denne prosessen er å gi inntrykk for hva som er viktig for oss, og hvorfor det er det. Vi har gitt mange innspill og har hatt en workshop med Rambøll, og stoler på at tankene våre blir gitt en plass i KVUen – på lik linje med mange andre interessenter. Det vi har spilt inn, både til KVUen og Visjonsprosjektet, ligger åpent på

ntnu.no/campusframtid under ”Finn saksdokumenter”, og vi tar gjerne diskusjonen om disse momentene videre.

Det er sikkert mange som er lei diskusjonen om campus, og som føler dette er noe vi har vært gjennom før, men ta del i debatten som Andresen, Skogestad og andre i kommentarfeltene gjør. Som Skogestad påpeker er det ikke et ønske om en lang lokaliseringsstrid, og la oss heller ikke håpe det blir det, men benytt tiden frem til Rambøll skal levere KVUen til Kunnskapsdepartementet, til KVUen skal kvalitetssikres, og til Stortinget til neste høst omsider skal ta en beslutning. Vi i Studenttinget går i hvert fall ikke lei diskusjonen. Vervet mitt på heltid i Studenttinget går ut nyttårsaften, og da kommer det nye engasjerte og sultne studenter inn i Studenttinget for å føre debatter som denne videre. Samlokalisering eller ei – vi skal gjøre det vi kan for at beslutningen ikke tas uten at vi har påvirket det vi kan påvirke, herunder alle dere som leser Universitetsavisa