Upersonlig utdanning

Nå har jeg levert 127 eksamenskarakterer i Geologi innføring. Hele karakteren i emnet ble basert på en skriftlig eksamen (som kom etter en dårlig natt med lite sovn for mange av kandidatene.) Det ble 12A, 30B, 47C, 29D, 8E, 1F, og en del ”ikke møtt.” De fleste kandidater er førsteårsstudenter innen tre studier: geologi realfag, teknisk geofag, og petroleumsfag. I tillegg er det noen fra geografi og andre fagområder, og noen som tar eksamen som frivillig gjentak.

Jeg liker å ta en personlig interesse i studentene og deres læring. Jeg tar bilder av deres ansikter og navn, og blir kjent med dem under feltundervisning og mange timer med steinøvinger. Jeg gir hver student en muntlig steinprøve, som de må bestå for å få adgang til eksamen.

Nå, etter at karakterene er innlevert, ønsker jeg å få vite fra administrasjonen hvem som fikk A på eksamen. Men det holdes hemmelig. Selv som faglærer er jeg uvedkommende. Studieadministrasjonen roper taushetsplikt.

Hvis faglærere ikke skulle få opplysning om navn og karakter hos sine studenter, skulle de heller ikke bli med på muntlige eksamener i sine emner. Muntlige eksamener burde da avvikles av to eksterne sensorer som ikke ser navnene på studentene.

Jeg finner ingenting i universitetsloven om taushetsplikt i forbindelse med eksaminering og karaktergivning. Tvert imot, i følge Universitetsloven §3-9-3 skal muntlige eksamener på NTNUs emner være offentlig, slik at andre studenter kan følge med. Jeg synes opplysningen om hvem som fikk A bør ligge tilgjengelig på Itslearning for alle studenter som tar emnet.

Hvis noen fikk A på min eksamen pga. avvik, er det ingen som har mulighet til å oppdage det. Jeg kan tenke på mange mulige avvikstyper, uten å antyde at disse forekommer på NTNU. Kanskje de som fikk A var bare de som kunne skrive, tegne og beregne fort og godt under tidspress. Kanskje en av de tre studiegruppene hadde uønskede eksamensfordeler, og de fleste A gikk til dem. Kanskje de fleste A gikk til dem som tok eksamen som frivillig gjentak, og eksamen var best egnet for dem. Kanskje en tastefeil ga A til en heldig student som fikk sjokk, men holdt stille om det. Kanskje flere A gikk til studenter som kom inn i kontoret om natten og snikfotograferte oppgavene. Kanskje det er en kjent sak at lærren har en kjæreste i klassen, som sier til medstudenter at hun fikk C. Kanskje jeg tok tusen kroner for å gi A til en student, som sier til medstudenter at han fikk D (som fortjent).

Det er mange årsaker på hvorfor studenter kan få bra eller dårlige karakterer på et emne. Hvis ikke studenter og faglærer får innsyn i karakterene, kan de ikke diskutere denne siden av emnet og bidra til at evt. svakheter blir rettet opp ved neste omgang.

Som et skritt mot bedre kvalitetssikring av eksaminering og karaktergivning, bør læreren og studentene på NTNU få vite hvem som fikk A i sine emner.