"EUs Horisont 2020 vil gi en viktig pekepinn på om vi virkelig mener alvor med det norske kunnskapsløftet", skriver Svein Richard Brandtzæg i dette blogginnlegget, hvor han oppfordrer både forskere og studenter til å reise ut.
Norge tilhører i dag en eksklusiv klasse med super-privilegerte nasjoner, de som har alt. «Verdens beste land å bo i» er rikt på det aller meste, og i en verden der livet for mange fortsatt er en kamp er Norge som en rolig oase av ressurser, toleranse og muligheter.
Da er det ikke til å undres at vi så ofte finner at den norske hage er et særdeles behagelig sted å være, snarere enn å søke ut der kampen er hardere og konkurransen tøffere. Men vi risikerer å gå glipp av impulsene og inntrykkene verden utenfor har å tilby og møtene med dem som tenker annerledes, større og skarpere enn oss selv. Har vi virkelig råd til det?
Svar: Nei!
Spesielt innenfor høyere utdanning og forskning bør svaret være et rungende «nei». Kunnskap er noe av det mest globale som finnes, og har vært det siden mennesket først mestret ild og fant opp hjulet. Universitetet i Oxford har siden starten vært blant de beste og mest internasjonale læresteder i verden, og kan spore sin historie helt tilbake til 1096, da Norge akkurat var kommet ut av vikingetiden. Fremdeles rangeres Oxford blant verdens ypperste, sammen med kjente institusjoner som MIT, Harvard, Cambridge, Yale og Caltech – alle anglosaksiske i sin lokasjon, men høyst globale i sin natur.
NTNU vil nok ikke overta tronen til MIT med det første, men vi kan bli flinkere til å strekke ut hånden til dem og deres like. I så måte vil EUs Horisont 2020, verdens største forskningsprogram med en pott på 70 milliarder euro, gi en viktig pekepinn på om vi virkelig mener alvor med det norske kunnskapsløftet. Vil vi se horder av kloke norske hoder strømme til alle de mulighetene Horisont 2020 vil gi for kunnskapsbasert samhandling, utveksling og konkurranse? Jeg håper svaret er «ja», både for NTNU som institusjon og for Norge som kunnskapsnasjon. Skal vi klatre oppover, må vi søke utover.
Må ikke snu ryggen til
Så NTNU må både fortsette å invitere verden inn og bli enda flinkere til å invitere seg selv ut i verden om vi skal lykkes med å løfte oss selv opp i verdensklasse. Vi er der allerede innenfor enkelte disipliner og fagområder, men vi har mange felter der vi kan strekke oss mye lenger og høyere enn i dag. Da trenger vi å søke mot de aller beste, ikke snu ryggen til.
