Det ble gjennomført 1184 disputaser i Norge i fjor, og det er en liten økning fra året før. Hele økningen kom innen medisin og helsefag, mens nedgangen var størst i humaniora, viser nye tall fra Doktorgradsregisteret.
I 2010 ble 93 prosent av doktorgradene avlagt ved universitetene og syv prosent ved høgskolene. Mens hver femte doktorgrad avlagt for ti år siden var innen medisin og helsefag, har fagområdets andel nå økt til hver tredje grad. Matematikk/naturvitenskap og teknologi stod samlet for nesten halvparten av doktorgradene i 2000. I 2010 har andelen sunket til vel tredjeparten av gradene.
Kvinneandelen økte med ett prosentpoeng til 46 prosent, men kjønnsfordelingen fagområdene mellom spriker mer enn før. Andelen kvinner blant doktorandene har økt til om lag 60 prosent i medisin og helsefag og landbruksfag/veterinærmedisin. I humaniora og samfunnsvitenskap ligger den rundt 50 prosent. I de tradisjonelt ”kvinnesvake” områdene, sank andelen ytterligere i fjor:
I matematikk/natur-vitenskap er kvinneandelen 34 prosent - mot 38 prosent i 2009. I teknologifag er andelen kvinner i 2010 på 21 prosent -ett prosentpoeng lavere enn året før.
Vinneren i antall avlagte disputaser er UMB, med en økning på ti prosent. Ved UiO og UiB er økningen på 7 prosent, mens det var nullvekst fra NTNU. I Tromsø gikk antallet ned med 17 prosent. Andelen utlendinger har økt med to prosentpoeng til 28 prosent. Den er høyest i de naturvitenskapelige og teknologiske fagene samt landbruksvitenskap. Ved UMB hadde halvparten av doktorandene ikke-norsk statsborgerskap i 2010.
Ved NTNU ble det avlagt 86 flere doktorgrader i fjor enn for ti år siden. Det er en økning på 49 prosent. Tilsvarende økning ved UiO, UiB og UiT er henholdsvis 79, 82 og 54 prosent. NTNU de siste årene har vært langt unna sine egne mål for doktorgradsproduksjon. Nå settes det ekstra krefter inn på å få produksjonen opp.
