Fem milliarder på bok
Landets universitet og høgskoler klarer ikke å bruke opp pengene sine.
Ubrukte midler og avsetninger øker år for år, skriver nettavisa Khrono.
Ved utgangen av fjoråret hadde universitets- og høgskolesektoren totalt fem milliarder kroner på bok. Av disse pengene utgjør bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og virksomhetskapital (overskudd av oppdragsforskning bl.a.) 3,7 milliarder kroner.
De resterende 1,3 milliarder kronene er avsetninger knyttet til gaver og bevilgninger fra andre, blant annet Forskningsrådet.
Disse tallene kommer fram i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014, som departementet la fram tidligere i vår.
Øker også i 2014
Mange høgskoler og universitet har planer om å bruke av reservene sine for å få ned størrelsen på avsetningene sine, men alle klarer ikke å gjennomføre. Utviklingen går stikk motsatt vei også inn i 2014. Ferske tall fra Databasen for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en ytterligere økning på 160 millioner kroner for første tertial 2014.
Anslagsvis har opp mot 10 utdanningsinstitusjoner fått klare signaler fra departementet i såkalte etatstyringsmøter, om at de må lage bedre planer og strategier for å bruke mer av pengene de har fått. Midlene fra departementet skal i utgangspunktet brukes samme år de blir bevilget.
Universitetene og høgskolene har fullmakter til å overføre midler mellom budsjettårene for å planlegge gjennomføringen av strategiske tiltak og investeringer i et flerårig perspektiv, men det er grenser for hvor mye som kan settes av i reserver.
«Selv om institusjonene har fullmakt til å overfør midler til framtidige budsjettår, kan store avsetninger til utsatt virksomhet være en indikasjon på at gjennomføringen av budsjettet ikke har vært tilfredsstillende» - heter det bl.a. i rapporten.
Pengene bør brukes samme år
Ifølge avdelingsdirektør Joar Nybo har ikke Kunnskapsdepartementet satt noen fast grense for hvor mye penger de enkelte institusjonene kan ha på bok eller bygge opp som reserver.
— Det er en individuell vurdering vi gjør av hver enkelt institusjon ut i fra hvilke strategier, satsinger og planer der har. Avhengig av planene tenker vi at det økonomiske handlingsrommet til de enkelte kan ligge et sted mellom fem og 15 prosent. Men hvis noen begynner å nærme seg 15 prosent i avsetninger følger vi ekstra nøye med, og vi har blitt strengere med at det må være gode planer og at de må kunne redegjøre hva de avsatte pengene skal brukes til, sier Nybo til avisen.
Han understreker at hovedregelen i det statlige bevilgningsreglementet er at de pengene man får bevilget ett år skal brukes samme året.
Det er store variasjoner mellom høgskoler og universitet. På topp finner vi i 2013 høgskolen i Bergen og Høgskolen i Ålesund med henholdsvis 45,8 og 27,8 prosent avsetninger av bevilgning, mens i andre enden finner vi Norges handelshøgskole (NHH) med en liten negativ avsetning og Universitet i Bergen med 3,2 prosent i avsetninger.
NTNU utmerker seg ikke spesielt på statistikken. Avsetningen på 5,6 prosent ligger innenfor det departementet regner som naturlig. Det samme gjør HIST med 8,4 prosent og HINT med 9 prosent.
