Fikk innovasjonspris for arbeid med superledere

Seniorforskerne Magne Runde og Niklas Magnusson ved Sintef har fått en europeisk innovasjonspris for sitt arbeid med bruk av såkalte høytemperatur-superledere. Arbeidet deres er tett forbundet med oppdagelsen av disse tapsfrie strømlederne, som resulterte i en Nobel-pris i fysikk i 1987.

Siden oppdagelsen har verden imidlertid manglet bruksområder for sensasjonen – inntil nå, i følge en pressemelding fra Sintef. For 25 år siden så man for seg at oppdagelsen ville kunne gi tapsfri kraftoverføring og tog som svevet over skinnene ved hjelp av sterke magnetfelt. Blant mye annet.

Superledende materialer leder strøm helt uten motstand. Utfordringen er at materialene må kjøles kraftig ned for å få slike egenskaper. Høytemperatur-superledere krever mindre kjøling, og det er ved å utnytte slike materialer, at Sintef-duoen Runde/Magnusson har utviklet prosesser som sparer energi i kobber- og aluminiumindustrien.

Prisen de to fikk i Brüssel onsdag kveld er innstiftet av Den europeiske organisasjonen for forskningsinstitutter, EARTO. Den ble delt ut av den øverste administrativt ansvarlige for EU-kommisjonens forskningsvirksomhet, nederlenderen Robert-Jan Smits. Medlemsmassen i organisasjonen består av 350 institusjoner som utfører oppdragsforskning og teknologioverføring for næringsliv, interesseorganisasjoner og offentlig sektor. Kandidater fra seks av medlemsinstitusjonene var nominert til en plass i finalen.

– Superledende materialer gir muligheter for å tenke på helt andre måter når man designer og bruker elkrafttekniske komponenter. I et lengre tidsperspektiv kan høytemperatur superledere derfor få stor betydning og en bred anvendelse , sier de to prisvinnerne i meldingen.

De ser for seg at store vindmøller til havs kan bli neste bruksområde for høytemperatur superledere. Det skyldes at teknologien deres er egnet til å redusere vekt og volum på utstyr som produserer elektrisitet.