Flere utlendinger disputerer i Norge
Fire av ti som disputerer for doktorgrad i Norge er utlendinger. I fjor var det 552 utlendinger som disputerte, det er nær fire ganger så mange som for ti år siden.
Av økningen på 62 doktorander fra 2012 til 2013, var det nesten tre ganger så mange utlendinger som kandidater med norsk statsborgerskap, viser nye tall fra Nifu. I alt 88 land er representert i 2013. Kina og Tyskland hadde flest, med 56 doktorander fra hvert av landene. Det var også mange fra India, Iran, Sverige og Etiopia.
Fire prosent fler
I alt ble det gjennomført 1523 nye doktorgrader ved norske læresteder i fjor. Det er fire prosent flere enn året før, i følge doktorgradsstatistikken for 2013. Den samlede økningen er lavere enn fra 2011 til 2012, da produksjonen gikk opp med hele 10 prosent.
Blant doktorandene i 2013 hadde 971 norsk statsborgerskap mens 552 hadde statsborgerskap fra et annet land.
Ved NTNU ble det avholdt 371 disputaser, tre færre enn i rekordåret 2012. Den største doktorgradsprodusenten i Norge er Universitetet i Oslo, med 524. NTNU ligger på andreplass, mens Universitetet i Bergen utdannet 265 nye doktorer. I Tromsø ble det gjennomført 123 disputaser.
Færre kvinner
Det var 719 kvinner og 804 menn som disputerte i fjor. Antallet kvinner har gått noe ned –fra 49 til 47 prosent. . Men blant doktorandene med norsk statsborgerskap er kvinnene fortsatt i flertall, med 53 prosent i 2013. Kvinneandelen blant utlendingene er 37 prosent.
Sammenlignet med andelen blant norske statsborgere, er kvinneandelen blant utlendingene særlig lav i de matematisk-naturvitenskapelige fagene.
Statistikken viser at forholdet mellom fagområdene endrer seg lite. Medisin og helsefag er det klart største fagområdet med 485 doktorgrader i 2013. Økningen fra 2012 er størst i matematikk/naturvitenskap, fra 330 til 360. Også i humaniora er det en viss vekst, relativt sett.
Samfunnsvitenskap er det eneste fagområde med tilbakegang i doktorgradsproduksjonen det siste året, fra 287 til 279.
