Forslag til bedre ph.d.-utdanning

Publisert Sist oppdatert

Flere professor II-stillinger, samt tettere samarbeid mellom forskningsinstituttene og universitetene vil styrke doktorgradsutdanningen i Norge. Dette er noen av forslagene i en ny rapport som utreder instituttsektorens rolle i ph.d-utdanningen.

Utvalget som har jobbet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, foreslår et eget virkemidel i Forskningsrådet som kan finansiere flere professor II-stillinger. Utvalget mener dette kan styrke samarbeidet mellom UoH- sektoren og instituttsektoren.

– Instituttsektoren sitter på en betydelig kompetanse som kan utnyttes i doktorgradsutdanningen på en bedre måte enn i dag, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets divisjon for vitenskap.

Rapporten avdekker at instituttsektorens forskere bidrar i stor grad som veiledere for egne kandidater, men i liten grad for andre. Fagmiljøer og forskere sitter med kompetanse og erfaringer som har potensial til å øke bredden og kapasiteten i veiledningen av stipendiater.

Utvalget mener også at kompetansen i instituttsektoren kunne vært brukt bedre innenfor ordningen med nærings-phd´er. Økt bruk av professor II og forsker II-stillinger, slik at doktorgrads-stipendiater kan knyttes til prosjekter der forskere fra begge institusjoner er involvert, er det viktigste tiltaket som foreslås. Stillingene kan finansieres gjennom ordinære prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd, eller gjennom universitetenes rammebevilgning og instituttenes basisbevilgning.

I tillegg til disse finansieringskanalene, foreslår utvalget at det settes av 15 millioner kroner over statsbudsjettet hvert år i fem år for å stimulere til strategisk samarbeid mellom UoH-sektoren og Instituttsektoren.