Hardt ut mot grådige forlag

- Hvem er de grådigste og mest hensynsløse kapitalistene i vesten? Hvem er det, hvis monopolistiske måte å drive business på, får Walmart til å ligne en kiosk på hjørnet og Rupert Murdoch til å fremstå som en sosialist?

Det er den britisk forfatteren, miljøjournalisten og samfunnsdebattanten George Monbiot som stiller disse spørsmålene i The Guardian denne uken. Han gir svaret selv: De akademiske forlagene.

- Det kan synes som en gammelmodig og temmelig ubetydelig sektor, men er alt annet enn det, skriver Monbiot,som ikke unnslår seg å bruke ord som svindel om forlagenes geskjeft. Han mener de forlengst burde vært gjenstand for gransking av konkurransemyndighetene.

“Ingen kan være uenige i at folk skal oppmuntres til å sette seg inn i og forstå både vitenskap og akademisk forskning. Uten kunnskap kan vi ikke ta konsistente demokratiske avgjørelser. Men disse forlagene har satt hengelås og “ligg unna” skilt på porten” skriver Biot.

Han sammenligner forlagenes betalingspraksis og Murdoch-imperiets innføring av betaling for tilgang på the Times og Sunday Times. Det koster rundt ett pund for 24 timer "og på den tiden kan du lese og laste ned alle de artiklene du orker".

"Men å lese en enkelt artikkel publisert i en av forlaget Elseviers journaler vil koste deg 31,50 amerikanske dollar, mens Wiley Blackwell tar 42 USD og Springer 34,95 Euro. Les ti artikler og betal ti ganger. Og vil du lese et brev som ble trykket i 1981? Det blir 31,50 USD, takk", skriver spaltisten, som heller anbefaler å ta en tur på biblioteket –hvis det fortsatt finnes.

Men også bibliotekene rammes av kolossale tidsskriftkostnader. Gjennomsnittlig koster ett års abonnement på en kjemisjournal 3 72 USD. Noen koster 10 000 I året eller mer. Det dyreste Monbiot har funnet er Elsevier's Biochimica et Biophysica Acta, til nesten 21 000 dollar per år.

Forfatteren viser til at tidsskriftabonnementene spiser inntil 65 prosent av budsjettet for enkelte biblioteker.

–Det igjen, går ut over antallet bøker de kan kjøpe. Tidsskriftkostnadene utgjør således en stor del av universitetenes driftskostnader, som i sin tur veltes over på studentene, mener forfatteren, journalisten og spaltisten.