Inflasjon i doktorgrader
Danske forskere er bekymret for at økninga i antallet ph.d.-kandidater bidrar til nivåsenking.
Danmark har de siste årene satset stort på å utdanne flere doktorgradsstudenter.
- Fra å være ei elitistisk forskerutdanning, har ph.d-en i dag blitt en pølsefabrikk med svært store nivåforskjeller, sier professor i genetikk, Eske Willerslev ved Københavns Universitet til avisa Information.
Willerslev, som sjøl veileder stipendiater, hevder at denne økninga har ført til at flere som tar en doktorgrad egentlig er uegnet.
- På den måten er kvaliteten på doktorgraden blitt gjennomsnittlig dårligere, mener han.
Anja C. Andersen, lektor i astrofysikk ved samme universitet, er enig.
- Rent statistisk kan det ikke være annerledes når man ikke lenger kan nøye seg med å ta opp de beste kandidatene, sier hun til den danske avisa.
- Tidligere lå de fleste ph.d.-er i toppen av skalaen. I dag har vi ikke det samme materialet og da må vi innstille oss på at vi vil utdanne flere middelmådige stipendiater, hevder hun.
Claus Hviid Christiansen fra Forskningspolitisk Råd foreslår at bedømmelsesutvalgene i framtida kan gi ei kvalitetsbedømming av avhandlinga. Han ser for seg at utvalgene ikke skal sette karakter på avhandlingene, men i stedet gi dem stempelet internasjonalt nivå, nasjonalt nivå og under nasjonalt nivå.
Ei slik bedømming har ikke ph.d.-skoleleder Lise Arleth tro på siden andre land ikke benytter seg av samme metode.
- Det ville være fint hvis vi fikk vurdert kvaliteten på doktoravhandlingene på en smart måte, men jeg ser ikke helt for meg en god måte å gjøre det på, sier hun til Information.
LES MER: For mange stipendiater senker kvaliteten
