Ja til Litteraturhus, nei til penger

Flertallet i Bystyret, med Arbeiderpartiet i spissen, mener modellen for etablering av et litteraturhus i Trondheim er for svak, og sier nei til å bevilge én million kroner. Vanskelig å få andre sponsorer, når kommunen ikke er villig til å lede an, mener Kjetil Utne (H).

Publisert Sist oppdatert

Spørsmålet var om kommunen er villig til å stille opp med en million i oppstartsmidler i første og andre driftsår. Den sa nei.

Kommunen må gå foran

Høyres Kjetil Utne er forkjemper for litteraturhus og kommunalt bidrag. På bloggen sin i dag skriver han at har liten tro på at Litteraturhuset i Trondheim noen gang vil se dagens lys, om kommunen ikke selv er villig til å bidra.

Litteraturhuset i Oslo klarer seg uten kommunale bidrag.

- I Oslo har Fritt Ord tatt mesteparten av regningen så lang. Den støtten bortfaller snart. Så gjenstår det å se om huset greier seg uten kommunale bidrag, sier han til UA.

Utne mener uavhengighet er viktig for et litteraturhus i Trondheim. Derfor ser han helst at finansieringen kommer fra ulike kilder i samfunnet – ikke bare det offentlige.

Prosjektgruppen for litteraturhus har hatt følere ute, men det er vanskelig å få private sponsorer når kommunen selv ikke er villig til å lede an, mener Utne.

Ja i prinsipp

Mindretallet, med Høyre og Venstre, stemte for å bevilge millionen fra kommunens side.

Flertallet i bystyret støtter ideen om en egen scene for litteratur i byen. Flertallet er blant annet bekymret for forskjellsbehandling mellom litteraturhus og andre kulturaktiviteter, som hvert år søker på vanlig måte til kommunens kulturfond.

- Det er mange kulturarenaer i Trondheim. Hvorfor skal hvert enkelt kulturuttrykk ha sin egen scene, innvendte Geirmund Lykke (KrF), i følge Adresseavisen.

Den økonomiske risikoen er stor, og Arbeiderpartiet er bekymret for at modellen for de første oppstartsårene ikke er grundig nok utarbeidet. Stiftelsen Fritt Ord gav tidligere i år to millioner kroner til etableringen.