Kjønnsbalanse gir god forskning

På selveste kvinnedagen, 8. mars, ønsker prorektor Curt Rice å slå et slag for kjønnsbalanse. Han er prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, som har et mål om å ha 30 prosent kvinner i toppstillinger i løpet av 2013.

Gruppeintelligens

I en kronikk i Aftenposten peker Rice på at arbeidslivet i Norge er svært segregert. Bare litt over 20 prosent av de ansatte jobber i næringer med jevn kjønnsbalanse.

Det er ingen tjent med, hevder han.

Han viser til erfaringer fra gruppearbeid og evnen til å løse problemer. Gruppeintelligens avhenger av gode sosiale evner, gode samsnakkingsmønstre og kjønnsbalanse.

Gruppene er flinkere til å løse ulike typer oppgaver når både menn og kvinner er likt representert enn når det er overvekt av det ene kjønnet.

Opprykk

Kjønnsbalansen ved universitetene er bra inntil man når toppen, skriver han i Aftenposten-kronikken. Bare litt over 20 prosent av professorer og dosenter er kvinner.

I 2001 var UiT dårligst i klassen. Bare 9 prosent av kvinnene hadde toppstillinger. Etter et målbevisst arbeid er de nå best, med 28 prosent.

For å oppnå likestilling og kjønnsbalanse, er engasjementet fra toppledelsen viktigst, erfarer Rice. Ved UiT kjører de nå et opprykksprosjekt. Dette skal oppmuntre kvinnene på nest høyeste nivå til å klatre helt til topps.

Bedre, smartere...

Flere kvinnelige professorer vil gjøre universitetene til dyktigere organisasjoner, som vil levere bedre utdanning og forskning. At kjønnsbalanse i toppen og i gruppene under slår ut på denne måten, er godt dokumentert i forskning, slår Rice fast.

Denne kunnskapen, mener han, bør også anvendes når en organisasjon skal ansette noen. Det må være lov å se på ei gruppe og spørre hva gruppa trenger.

“Og noen ganger trengs det en kvinne”, konkluderer Curt Rice i Aftenpostens kronikk.