Forskningsrådet ønsker seg en ordning hvor bevilgningene til universiteter og høyskoler avhenger av hvor flinke de er til å formidle forskningen sin. Flere læresteder har for lengst innført lokale varianter av incentivordninger –som for eksempel NTNU Vitenskapsmuséet.
- Vi har en incentiv-ordning som belønner populærvitenskapelig forskningsformidling. Eksempler på dette er kronikker i aviser, artikler i tidsskrifter og utstillinger, sier NTNU VMs direktør, professor Axel Christophersen, til Dagens Næringsliv.
Årlig får museet en pott med penger fra NTNU sentralt, basert på forskningspubliseringen sin. Av dette brukes halvparten på formidlingsincentiver. Ifjor var det rundt 600.000 kroner.
Christophersen selv leverer mellom 25 og 30 populærvitenskapelige arbeider årlig og tjener mellom 15.000 og 20.000 kroner på dette. Han sier til avisen at han er sikker på at ordningen fører til mer formidling.
Ved Medisinsk fakultet ved NTNU fordeles bonusene til de forskjellige instituttene, heller enn til hver enkelt forsker.
- Vi trodde regjeringen skulle innføre en formidlingskomponent i finansieringen av skolene og tok derfor i bruk en liten belønningsordning internt på fakultetet. Planen er å bygge videre på dette systemet og øke potten som i dag er på 200.000 kroner, sier fakultetets dekan Stig Slørdahl til DN.
Universitetet i Agder (UiA) er den første institusjonen i landet som har innført et belønningssystem for formidling som gjelder alle vitenskapelig ansatte.
