Nytt kart. Dette kartet viser sosial sårbarhet i norske kommuner og regioner. Rødt betyr mest sårbar, og grønt minst. Kart: Ivar S. Holand, NTNU.
Geografisk institutt ved NTNU har utarbeidet kart over sosial sårbarhet i landets kommuner og regioner. Sammenholdt med kart de vil utarbeide over den fysiske sårbarheten, som økt fare for flom og skred, får vi et helt nytt bilde av hvordan sårbarheten fordeler seg i Norge.
– Denne kartleggingen av generell sosial sårbarhet er første forsøk i Norge på å kvantifisere graden av håndterbarhet ved mulige naturkatastrofer, forteller førsteamanuensis Jan Ketil Rød i nyeste nummer av forskningsmagasinet Gemini.
Men «sosial sårbarhet», sårbarheten overfor klimarelatert flom og skred handler ikke bare om fysiske og naturgeografiske forhold. Derfor forsøker geografene å måle det indirekte ved å inkludere flere variabler som hver forteller sin «historie» om sosial sårbarhet. Sosioøkonomiske forhold, som økonomi, demografi og bosettingsmønster vil fortelle noe om sårbarheten i et lokalsamfunn – hvem som vil greie seg godt og hvem som får det vanskelig hvis en naturkatastrofe oppstår.
– Så det blir det vi kan kalle en sosial sårbarhetsindeks, utarbeidet i ulike varianter, sier Rød.
Bor du i Nord-Norge eller Hedmark, vil du være blant de mest utsatte under en naturkatastrofe som ras eller flom. Oslo og Trondheim, og deler av Hedmark, Finnmark, Oppland og Telemark, er heller ikke de tryggeste stedene å bo. I hvert fall ikke hvis du bor i et lokalsamfunn der mange innbyggere tilhører en såkalt «sosialt sårbar» kategori. Det kan bety at stedet har mange gamle, mange innvandrere, mange småbarnsfamilier, mange arbeidsledige eller mange lavtlønte.
Forskningsprosjektet VulClim, som kartlegger sosial og fysisk sårbarhet, løper ut 2011. Arbeidet med mer detaljerte sårbarhetsindekseringer for Norge blir ført videre i et nytt Nordisk senter for forskning på klimatilpasning (Nord-Star).
