Nedgang i etter- og videreutdanning

Andelen av norske arbeidstakere som tar videreutdanning er på laveste nivå siden målingene startet i 2003, viser NIFU-undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert




7,5 prosent av befolkningen i alderen 22 til 59 deltok i formell videreutdanning i 2010. Det er det laveste nivået siden NIFU startet sin Lærevilkårsmonitor i 2003. Andelen har falt 2,4 prosentpoeng siden 2008.





Lærevilkårsmonitoren har spurt 12 000 voksne personer om deltakelse i formell videreutdanning, kurs og annen opplæring utenfor utdanningssystemet og om læringsintensitet i jobben.



For første gang har andelen sysselsatte som deltok i kurs og annen opplæring i 2010 falt under 50 prosent. 46,5 prosent i alderen 22-66 deltok i denne formen for etter- og videreutdanning.



Samtidig har ikke andelen i såkalte læringsintensive jobber endret seg i perioden. I gruppen med høyere utdanning oppgir over 87 prosent at de har læringsintensivt arbeid.



Flere politiske tiltak – deriblant Kompetansereformen – har ikke ført til noe hopp i etter- og videreutdanningen, slår rapporten fast. Finanskrisen er heller neppe hele forklaringen – nedgangen er den samme i offentlig som i privat sektor. En mulig forklaring kan være at gevinstene av videreutdanning og kursing ikke har svart til arbeidsgivernes forventninger.

NTNU Videre – universitetets etter- og videreutdanningstilbud – gikk svakt frem fra 2009 til 2010, i følge leder Frode Arntsen.