Nobelpriser menn

Kvinner har ingen fremtredende plass i Nobelsammenheng, skriver Svenska Dagbladet. Av de 795 Nobelprisene som er delt ut siden 1901, har 44 gått til kvinner.

Kvinnene glimrer også med sitt fravær i komitéene som velger ut prisvinnerne, skriver avisen. Blant de i alt 684 komitémedlemmene er det 87 kvinner. Mønsteret er mest tydelig innen naturvitenskap og økonomi, men SvDs gjennomgang viser også at menn dominerer når det gjelder litteratur- og fredsprisen.

Tar sin tid

Lars Bergström, sekretær i komitéen som velger kandidater innen fysikk, peker på at de akademiske områdene som Kungliga vetenskapsakademien (KVA) velger ut pristakere, er svært mannsdominerte. Dette gjelder spesielt innen fysikk. Han sier at KVA ikke kanta noen aktiv rolle for å få flere kvinner – hverken til å sitte i komitéen eller som kandidater til selve prisen.

– Jeg tror man må vente til det begynner å endre seg nedenfra, for reglene våre er klokkeklare. Prisen skal gå til dem som har gjort de største oppdagelsene eller oppfinnelsene, sier han til avisen.

Karin Åmossa, sjefsutreder i Sveriges universitetslärarförbund Sulf, tror at en av årsakene til manssdominansen er at menn velger andre menn. Åmossa mener det skjer når prisvinnerne pekes ut og til og med når nye medlemmer velges inn i de organer som tildeler prisene. Hun mener det er samme mekanisme som ligger bak at bare 23 prosent av Sveriges professorer i dag er kvinner, til tross for at kvinneandelen er 65 prosent blant de som tar eksamen ved høgskolene.

Gamle vaner?

Selv om forfatteryrket ikke er like mannsdominert, er det bare tolv kvinner som har fått Nobels litteraturpris hittil. Fem kvinner har fått medaljen de siste 20 årene. Bare fem av Svenska Akademiens 18 stoler er besatt av kvinner. Akademiens sekretær Peter Englund sier at skjevfordelingen speiler et annet syn på kvinnelig skapervirksomhet før i tiden.

På spørsmål om hvorfor prisen ikke er jevnere fordelt de senere årene sier han at han tror det dreier seg mye om innarbeidede og ubevisste tankemønstre. Fremover må arbeidet handle mer om å bli bevisst dette, mener Englund.

– Menn velger menn og har lettere for å forstå andre menn, sier han til SvD.

På spørsmål om akademien aktvt forsøker å jobbe for en jevnere kjønnsfordeling, sier han at det er uaktuelt å innføre noen form for kvotering fordi det kan virke negativt overfor kvinnelige prisvinnere.

– Jeg er overbevist om at selv om det virker å ta plagsomt lang tid, kommer dette til å jevne seg ut, ganske enkelt fordi talent er likt fordelt.

Mannskvotering

Johanna Ögren, en av kvinnene bak bokbloggen «bokhora», sier at få reagerer på at Nobelprisen går til menn flere år på rad. Samtidig mener hun mange ville stusse dersom prisen skulle gå til en kvinne to år på rad. Hun har et helt annet syn på kvotering.

– Det er så interessant at menn sier vi ikke skal kvotere, men at vi skal ta de som er best skikket. Men det vi gjør i dag er at vi kvoterer inn menn, fordi menn velger menn. Og det er jo ikke fordi menn er bedre, sier hun til avisen.

I dagens norske Nobelkomite er stolene likelig fordelt mellom kjønnene. Der sitter Geir Lundestad, Gunnar Stålsett, Berit Reiss-Andersen, Inger-Marie Ytterhorn, Kaci Kullmann Five og Thorbjørn Jagland.