Norske forskere trenger mer assistanse knyttet til forskning, viser en ny rapport om forskningsvilkår ved norske universiteter som blir offentliggjort 24. mars. Undersøkelsen sammenlikner situasjonen for norske forskere med seks andre land: Australia, Canada, Finland, Storbritannia, Tyskland og USA.
Forskerne ble spurt om å vurdere assistansen på områdene sekretærarbeid, undervisnings- og forskningsassistanse. Et av funnene er at 65 prosent av norske professorer vurderer sekretærassistansen til å være mindre bra eller dårlig. Snittet for alle syv landene lå på 41 prosent.
– Forskningsminister Tora Aasland må ta resultatene med seg i budsjettarbeidet. Grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler er for lav, sier Unio-leder Anders Folkestad til Dagens Næringsliv.
Rapporten offentliggjøres på konferansen "Arbeidsvilkår for vitenskapelige ansatte i et internasjonalt perspektiv". Undersøkelsen spør om professorene opplever at de får god forskningsassistanse. Også her havner nordmennene på jumboplass. 65 prosent synes den er mindre bra eller dårlig. Bare 17 prosent opplever en bra, eller svært bra situasjon på dette området. Også når det gjelder opplevd støtte til å drive undervisning havner Norge på sisteplass.
Samtidig mener norske forskere at de bruker minst like mye tid på forskning som sine utenlandske kolleger. I snitt oppgir professorene fra de syv landene at de bruker 38 prosent av arbeidstiden på forskning, mens de norske oppgir 39 prosent. Når det gjelder tid brukt på administrative oppgaver og serviceoppgaver kommer norske professorer ut under snittet for de syv landene.
