NTL: Insentivstyringen skaper problemene
Ronny Kjelsberg (bildet), sekretær i NTLs landsforening for universiteter og høgskoler er kritisk til den uheldige utviklingen vi har sett de siste årene innen fagtilbudet på universiteter og høgskoler.
- En storstilt vekst i “motefag” innen f.eks. media, natur og trening som det ikke finnes arbeidsplasser innenfor, kombineres med en nedleggelse av sentrale humanistiske fag sier Kjelsberg i en pressemelding.
- I 2005 kunne Morgenbladet på bakgrunn av data fra Samordna opptak melde at “Russen styrer høyere utdannelse”. Dette skjedde en voldsom oppblomstring av studier med moteord som bl.a. "friluftsliv", "medie", "kommunikasjon", "journalistikk", "globalisering" eller "internasjonal" i tittelen, fortsetter Kjelsberg, som også er hovedtillitsvalgt i NTL ved HiST.
På NTNU ligger nå allmenn lingvistikk, kristendoms- religions- og livssynskunnskap, språklig kommunikasjon, Italiensk, japansk,kinesisk og mastergradutdanningen i Kunstkritikk og kulturformidling an til å bli lagt ned. I tillegg barberes religionsvitenskap og filosofi. En lignende utvikling har vi sett over lang tid også ved UiO, og andre institusjoner over hele landet. Kjelsberg mener dette er bekymringsfullt.
- Vi ser altså en generell utvikling i sektoren hvor samfunnsmessig og vitenskapelig viktige fag forvitrer eller legges ned samtidig som det popper opp motefag som det ikke nødvendigvis ligger noen arbeidsplasser i andre enden av, sier Kjelsberg.
Kjelsberg mener det er åpenbart at det er finansieringsmodellen som er årsaken til denne svært uheldige utviklingen.
- Forsøket på å styre høyere utdanning etter økonomiske insentiver er feilslått. Når høgskoler og universiteter får belønningsmidler for å få gjennom studenter fristes mange til å legge økonomiske heller enn vitenskapelige prinsipper til grunn i utviklingen av fagtilbudet, noe som verken er til fordel for institusjonene, samfunnet eller studentene, slår Kjelsberg fast.
- Statsråd Aasland sa i en NRK-debatt om temaet at hun stolte på at studentene valgte de kvalitetsmessig beste studiene, men som enhver som har vært student vet, så har man ofte ikke grunnlag for å kunne si hva slags kvalitet et studium har før man har gått der en stund fortsetter Kjelsberg bekymret. - Det er det også mange studenter som har måttet gjøre dyrekjøpte omvalg som kan skrive under på, fortsetter han.
- En utvikling fra styring etter vitenskapelige til økonomiske kriterier, har de siste ti årene medført en utvikling fra vitenskapelig solide fag til motefag, og en utvikling fra nøktern og saklig informasjon rundt studier og studiesteder til dyre glossy reklamekampanjer. Selv om det kanskje er «russen» som styrer høyere utdanning, har utviklingen gjort det stadig vanskeligere for studentene å «styre» på et rasjonelt og informert grunnlag, sier sekretæren i NTL universiteter og høgskoler.
- Dersom vi skal få en høyere utdanning som kan møte de utfordringene verden står foran, må vi endre styringsmekanismene. Insentivene må erstattes med en bedre basistildeling, og fagtilbudene må utvikles i skjæringspunktet mellom vitenskapelig kunnskap og demokratiske veivalg, sier Ronny Kjelsberg i pressemeldingen.