Ph.d om flyktninger i norsk arbeidsliv

Forsker Melina Røe har disputert med avhandlingen «Gode grep for varig endring?: Flyktninger på vei fra sosialhjelp til arbeid». Doktorgraden er tilknyttet Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU. En av konklusjonene er at kvalifiseringstiltakene ikke leder til politiske mål om økt arbeidsdeltakelse for flyktninger.

I følge en melding fra NTNU Samfunnsforskning omfatter studien flyktninger som er langtidsmottakere av sosialhjelp og som har bodd mellom 10-20 år i Norge. De fleste har arbeidserfaring fra opprinnelseslandet, men i Norge har de møtt problemer med å få jobb.

Ulike sider ved disse utfordringene problematiseres, blant annet flyktningenes strategier, ansattes arbeid knyttet til denne målgruppa, kvalifiseringstiltakenes rolle og forholdet mellom ambisjoner og realiteter i dette feltet. Røe ser på årsaken til at de ikke har fått arbeid i Norge, på hva som skjer med flyktningenes situasjon over tid, og på hva de selv og det offentlige gjør for at arbeid skal bli en realitet.

Forskeren fulgte ett kvalifiseringstiltak. Det ble solgt inn som noe helt nytt, mens klientene opplevde det som mer av det samme. Det ble lagt opp til at det skulle resultere i arbeid, mens kun en av ti hadde arbeid etter tre år. Gjentatte tiltak som ikke leder til arbeid kan føre til økt nederlagsfølelse og mindre motivasjon for flyktningene.

Samtidig viser Røes studie at de ansatte som skal bistå dem, befinner seg i en skvis mellom politiske ambisjoner om arbeidsdeltakelse og de faktiske realitetene som møter klientene. De jobber hardt for at klientene skal lykkes og for at de skal holde motivasjonen oppe.

Forskeren mener det er viktig at tiltak ikke lover mer enn de kan holde. Hun oppfordrer ansatte i helse- og velferdstjenestene til å jobbe med holdninger mot ekskludering og for inkludering i norsk arbeidsliv.