Steinalder, skjærgård og sjøfangst på NTNU VM
NTNU Vitenskapsmuseets nye utstilling «Ytterst i verden» åpner i dag. Bakteppet er nysgjerrigheten på forholdet mellom skjærgård og sjøfangst.
Utstillingen som åpner i dag gir et inntrykk av de mange spennende likheter og forskjeller ytterst i verden, i spennet mellom tidlig steinalder i Skandinavia og fangstsamfunnene i Patagonia. Det er lagt spesiell vekt på Ildlandet hvor «Marine Ventures»-prosjektet driver arkeologiske undersøkelser. sammen med argentinske kollegaer.
Fangstsamfunnene i Patagonia fikk utvikle seg mer eller mindre uforstyrret helt frem til historisk tid, og er dermed godt dokumentert både gjennom fotografier, tegninger og skriftlige skildringer. I Norge ble jeger- og sankerøkonomien erstattet med jordbruk for flere tusen år siden, og all informasjon om de tidlige steinaldersamfunnene må tolkes fra arkeologiske funn.
Det arkeologiske kildematerialet fra de to studieområdene er også av forskjellig karakter: I Sør-Amerika er det mange utgravde skjellmøddinger med gode bevaringsforhold for bein, til forskjell fra de norske steinalderboplassene der det bare unntaksvis er bevart organisk materiale.
Mye tyder på at skjærgårdskystene spilte en viktig rolle i utviklingen av sjøfangst som næringsvei, både i Skandinavia og andre steder i verden. Trolig ble sjøfangsten i Nord-Europa utviklet som en del av koloniseringen av den skandinaviske skjærgårdskysten. I alle fall er det her vi finner de aller eldste sporene etter denne levemåten, som er mer enn 11 000 år gamle.
