Tror utdaterte regler gir flere snikforskere
Pensjonerte forskere drar utenlands, forsker som før, men sender søknader under andres navn. Meningsløst lav pensjonsalder vil føre til at flere blir snikforskere, tror professor.
Tallet 70 skremmer mange eldre forskere. Der går dagens aldersgrense, og en del opplever det som brutalt å måtte forlate universitetet, forskningsgrupper og livsverk.
- Hvis du vil fortsette å forske, må det gjøres i nattens mulm og mørke. Da kan du fort føle deg som en snikforsker, sier professor og kreftforsker Ole Didrik Lærum til Forskerforum.
Han går hardt ut mot det han kaller umyndiggjørelsen av emerituser, for det er det som skjer når de ikke lenger får lov til å søke forskningsmidler selv, mener Lærum. Den profilerte eksperten viser til at man hverken har lov til å ha medarbeidere og ikke lov til å ha en egen forskergruppe. Alle offentlige fond er stengt, og lønna krymper til to tredjedeler av hva den var.
Lærum mener tiden fullstendig har løpt fra systemet. Hans erfaring er at eldre forskere tyr til ulike strategier for å fortsette. Noen drar utenlands for å fortsette som før, men da under andres navn på søknader. De fleste velger å fortsette i en emeritusstilling, der man får tilgang til institusjonen og kontorplass, men står uten mulighet til å søke midler eller lede forskergrupper.
– Man må ikke diskriminere dem som ønsker å fortsette. Stikkordet er mangfold, sier Lærum, som selv har flyttet til København.
Pensjonert professor Johan Moan støtter Lærum fullt ut. Moan er kjent for banebrytende forskning på sollys og D-vitaminopptak, og på hvordan lys kan brukes i kreftbehandling. Han har måttet gå over til en emeritusstilling, betalt med penger han selv har samlet inn da han var ansatt. Moan sier til Forskerforum at også han synes pensjonsalderen er meningsløst lav.
