Vil intervjue massemorderen

Forskere ved Politihøgskolen vil intervjue mannen bak Norges verste massedrap.

Publisert Sist oppdatert

Forskere ved Politihøgskolen vil intervjue mannen bak Norges verste massedrap. Spørsmål om nytten av forskningen, respondentens rettigheter og kildens troverdighet blir satt på spissen, skriver De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Under et frokostseminar om forskning på høyreekstremisme fredag 25. april fortalte Tore Bjørgo fra Politihøgskolen om prosjektet hvor han og PhD-stipendiat Cato Hemmingby bruker politiets avhør av Anders Behring Breivik for å undersøke terroristers beslutningsprosesser og valg av mål for angrep.

Bjørgo fortalte at de to har kontaktet gjerningsmannen, og ønsker å gjennomføre et forskingsintervju med ham i tilknytning til prosjektet. I tillegg har Breivik sendt brev med tilbud om “eksklusive” forskingsintervjuer til minst fire forskere. Så langt det ingen som har takket ja til disse tilbudene.

- Vårt intervju med Breivik er strengt avgrenset til det som er relevant for vår problemstilling, sier Bjørgo. Vi er ikke interessert i terroristen selv eller hans ideologi, men ønsker å supplere informasjonen i avhørene med politiet etter at han ble pågrepet.

Lars Gule er en av forskerne som har mottatt brev fra Breivik. Gule er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker blant annet på radikalisering. Han har hatt skriftlig korrespondanse med gjerningsmannen om mulighetene for forskningsintervjuer innenfor rammen av et større forskernettverk.

- Vi vil vurdere mulighetene for å etablere et slikt prosjekt, men må veie sannsynligheten for at intervjuer med terroristen kan gi oss verdifull informasjon opp mot hensynet til de berørte og allmenheten, sier han til nettstedet.

Nils Olav Refsdal, koordinator for 22. juli-forskningen i De nasjonale forskningsetiske komiteene, mener forskere bør trå varsomt når de involverer Anders Behring Breivik i forskningen sin.

- Det er tydelig at gjerningsmannen ønsker oppmerksomhet og å bli tatt på alvor som politisk ideolog. Forskere bør være varsomme med å gi ham slik oppmerksomhet, og det bør stilles høye krav til samfunnsnytten av denne forskningen, sier Refsdal.