Slik vil NTNU bli seende ut i framtida – om Regjeringen sier seg enig i sitt eget utvalgs konklusjoner. Et byintegrert universitet med noen modifikasjoner. Pris: 7 milliarder. Men ansatte er skeptiske.
Kunnskapsdepartementet ga Rambøll i oppdrag å foreta en konsekvensutredning (KVU) for hvordan NTNU skal se ut i framtida. Alternativene ble formulert i tre ulike konsept.
Konsept 1 viderefører og utvikler dagens fysiske struktur med omtrent halvparten av
studentene på henholdsvis Gløshaugen og Dragvoll, men fellesfunksjonene og
teknologilaboratoriene på/ved Gløshaugen.
Konsept 2, såkalt «kompakt» løsning, samler storparten av undervisningen og studentene på eller ved Gløshaugen på slik måte at gangavstander mellom ulike undervisningsarenaer blir kortest mulig.
Konsept 3 blir hetende «byintegrert». Denne varianten samler storparten av undervisningen og studentene på eller ved Gløshaugen på en slik måte at universitetsområdet utvikles i retning bydelene fra Lerkendal via Øya til Midtbyen.
Det har hele tida vært klart at hovedvalget står mellom alternativ 1 på ene sida og 2/3 på den andre.
I dag klokka tolv ble KVU-en gjort offentlig. I denne anbefales en kombinasjon av konsept 2 ot 3 – vekt på den byintegrerte varianten, men med tilpasninger når det gjelder utbyggingen på Gløshaugenplatået.
Et sett av «effektmål» ble satt opp for å gjøre det mulig å sammenlikne de tre alternativene mot hverandre (se faktaboks og illustrasjon). Konklusjonen ble at de to samlingsalternativene gir en vesentlig bedre skåre enn videreføring av dagens delte løsning.
Konsept 2, den mest sentraliserte, gir best skåre når dert gjelder utdanning, logistikk og fleksibilitet, mens den noe løsere, byintegrerte varianten skårer best på formidling, studiemiljø og samspill med byen.
Rambøll, som fikk oppdraget med KVU-en, anbefaler en kombinasjon av 2 og 3. Dette vil gi den beste skåren på parameterne som er satt opp. Prislappen for en slik kombinasjonsløsning vil bli på om lag 7 milliarder kroner.
Utrederne har snakket med omtrent samtlige parter som på noe vis vil bli berørt av en eventuell samlokalisering – kommune, fylkeskommune, HIST, Sintef, SiT, med flere – og framfor alt: Ansatte og studenter.
Den eneste parten som ikke tar bølgen er de ansatte, representert ved tillitsvalgte i Tekna, NTL, Parat og Forskerforbundet. Selv om de i utgangspunktet stiller seg nøytrale til spørsmålet om samlokalisering, kommer skepsisen til syne, står det å lese i KVU-en. Ansattrepresentantene «har imidlertid gitt uttrykk for en del betenkeligheter og forutsetninger, som etter vår tolkning kan oppsummeres slik:
• De ser begrensede synergimuligheter mellom ulike fag som ikke allerede samarbeider. Faglig sett ser de derfor få åpenbare muligheter for bedre samarbeid ved en samlokalisering. Det samarbeides en del områder i dag, men ofte helt uavhengig av lokalisering
• De ser ingen hensikt med samlokalisering uten at det følges opp med en kritisk gjennomgang av samarbeidsformer, organisering og nye møteplasser som utnytter en eventuell samlokalisering.
• Fysisk avstand er ikke et viktig hinder for forskningssamarbeid mellom fagmiljøene på Gløshaugen og Dragvoll. Alle forskere samarbeider med interessante miljø, i prinsippet verden over.
