(IN PROGRESS!)Ingen SAR-forskere ved NTNU

NTNU ønsker å hjelpe forfulgte forksere. Fremdeles har ikke universitetet klart å lage et opplegg klar til å behabdle og eventuelt ta i mot forskere. Etter påtrykk fra blant andre Studenttinget ved NTNU besluttet styret at medlemskap i Scholars at Risk inngår i universitetets internasjonaliseringsstrategi. Vedtaket fra februar 2009 sa blant annet :

”Det er forventet at det til enhver tid vil kunne være aktuelt at 1 – 2 forskere av denne kategorien har opphold ved NTNU.”

Mer enn to år etter har fremdeles ikke en eneste forfulgt forsker blitt invitert til NTNU gjennom Scholars at Risk-ordningen (SAR).

én henvendelse

Etter det UA kjenner til har NTNU kun fått én henvendelse etter innmeldelsen i SAR. Personen ble av NTNU vurdert å være student, og ikke forsker. Det ble følgelig ikke mer ut av henvendelsen, i følge rådgiver ved Rektors staber, Nina Sindre.

- Vi rennes ikke ned av forfulgte forskere, akkurat. Det har ikke vært behov for et stort apparat hittil. Vi vurderer henvendelsene når de måtte komme. Går vi videre med en av dem, vil vi kontakte relevant fagmiljø, og prøve å finne en løsning, sier Sindre.

Styrevedtaket fra 2009 tatt forbehold om at kostnader knyttet til å huse en forfulgt forsker ikke skal belastes instituttet eller fakultetet. Det er NTNU som institusjon som er vert.

Tilbudet

Det står ikke på behovet: Totalt omkring 1500 henvendelser fra 121 land. Årlig hjelper SAR mellom 50 og 60 forskere med å finne midlertidig trygg havn.

Hver uke sender SAR ut et nyhetsbrev til ale medlemsinstitusjonene med opplysninger om nye forskere som SAR mener står i fare for arrestasjon, fengsel, eller vold (Siste nyhetsbrev fra sekretariatet i USA, se faktaboks).

Sekretariaets liste står det per dags dato oppført 36 navn http://www.scholarsatrisk.nyu.edu/At-Risk-Scholars/Scholars-Seeking-Assistance.php

Mener å være forfulgt, med opprinnelsesland, fag og kompetansefelt. NTNU og andre medlemmer av nettverket har spesiell tilgang til nettverkets database for mer informasjon om bakgrunnen til hver av kandidatene.

Bakgrunnssjekk i New York

Den bærende ideen er at en opphold skal være til gjensidfig nytte: Det bør eksistere en faglig match mellom forskeren og vertsinstitusjonen. Koblingen kan skje på flere måter: Det enkleste er når universitetet responderer på listen til SAR. En henvendelse kan komme fra forskeren selv. SAR vil kunne bistå i slike tilfeller. Det kan også være at det enkelte fagmiljøet har de beste, internasjonale kontaktene, og kan foreslå en kollega de kjenner til som er i vanskeligheter.

Foreslåtte navn på akademiskere i vanskeligheter på grunn av politiske, etniske, religiøse eller andre årsaker gis en bred bakgrunnssjekk av sekretariatet i New York, i følge Marit Egner, koordinator for SAR-ordningen ved Universitetet i Oslo. En forsker har hatt et ”forskerasyl” ved UiO. (Les hans takk til UiO og SAR her http://www.uio.no/english/research/cooperation/international/programmes/scholarsatrisk/sar-greeting2010.html) I dette tilfellet kom initiativet fra en av UiOs egne forskere, som uttrykte bekymring for en kollega i Sør-Amerika.

Målsettingen er en forsker annethvert år. UiO har etablert økonomiske rutiner gjennom universitetsdirektøren. Utgifter går fra sentrale budsjettposter. UiO regner med regner med om lag 500 000 kroner per semester.

Foreslår campus-komité

Sekretariatet i USA kan også være behjelpelig med å skaffe lønnsmidler til oppholdet. Det kan også bistå med assistanse i forhold til utreise og visumproblematikk, opp lyser Clare Farne Robinson ved kontoret i New York.

- Det tar vanligvis et år eller to fra en institusjon melder seg inn til det har funnet en form på arbeidet. Type aktiviteter er ikke begrenset til å tilby forskerasyl, men kan også dreie seg om å arrangere seminarer, invitere foredragsholdere på temaet akademisk frihet, eller skrive opprop. Etter vår erfaring er en av de beste måtene å få fortgang i prosessen å etablere et utvalg. Sammensettingen bør inkludere de ulike gruppene på campus for å igangsette en bred kraft for institusjonens arbeid med SAR.