Terroranalytiker Atle Mesøy diskuterte IS´ fremgang i Irak og Syria med USAs militær-politiske rådgiver på NTNU.
Terroranalytiker Atle Mesøy ved Universitetet for miljø- og biovitenskap mener luftangrepene USA i dag utfører ikke kan stanse IS. Her sammen med militærpolitisk rådgiver for USA, Manoela Borges.
Manoela Borges hadde tatt turen til NTNU for å delta på seminaret om IS som ble arrangert av Yata Trondheim onsdag.
Det dannet seg lange køer forut for seminaret på Dragvoll, og auditoriet hvor det ble holdt var stappfullt.
- USAs strategi med å bombe IS fra luften i Syria og Irak vil bare begrense deres fremgang, ikke slå dem ut. Det er nesten umulig.
Det uttalte terroranalytiker ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Atle Mesøy. Onsdag holdt han foredrag om krigerne som blant annet drar til Syria og Irak for å kjempe for terrorgruppen IS, Islamsk Stat.
Redegjorde for USAs strategi
Foredraget ble holdt på Dragvoll i regi av Yata Trondheim. Til stede var også USAs militærpolitiske rådgiver Manoela Borges, som redegjorde for USAs strategi overfor IS.
- USA jobber på flere fronter. For det første skal vi gi bistand til de fordrevne flyktningene i Irak og Syria, vi skal kutte den voldsomme finansieringen av IS som finner sted, vi skal avlegitimisere ideologien de bruker, styrke irakiske sikkerhetsstyrker og trene opp og utstyre utvalgte syriske opposisjonsgrupper. I tillegg gjennomfører vi luftangrep mot IS' posisjoner i landet, sa Borges.
Borges fikk også spørsmål fra salen om hvordan det konkret var mulig å bekjempe IS.
- Det er helt opplagt at de irakiske sikkerhetsstyrkene må trenes opp. I tillegg ser vi på langsiktige politiske løsninger som kan bevare et stabilt styre i Irak. I Syria er det et ganske annerledes miljø å navigere i. Her må man finne ut hvordan man kan forsøke å utjevne de sekteriske riftene. Det er et nøkkelspørsmål. Så er det et mer «messy» tema når det kommer til det å snakke med kurdiske grupper. Det er dette vi vurderer nå, sier Borges.
- Ikke nok
IS, som også har gått under navnene ISIL, ISIS og ISI, har i dag kontroll over store landområder i både Syria og Irak. For øyeblikket utkjempes en voldsom kamp mellom IS og kurdiske styrker i den syriske byen Kobani, helt på grensen av Tyrkia.
USA og en koalisjon på ytterligere 60 land har bidratt med luftangrep, men det har ikke hindret IS fra å gjenerobre en viktig høyde som kan holde nøkkelen til å erobre hele byen, ifølge BBC. Både Borges og Mesøy beskriver en velorganisert organisasjon som er ekstremt pengesterk. Den rekrutterer krigere fra hele verden.
Borges anslår at IS i dag har 1,8 milliarder dollar i kontanter, penger som hovedsakelig kommer fra smugling, blant annet av 7000 fat olje hver dag. Den mottar også utenlandsk finansiering, og krever inn skatter i områdene den har okkupert.
- Av dette fremgår det at luftangrep ikke er nok. Skal man ta IS må man stanse den finansielle støtten de får, og bekjempe ideologien for å hindre rekrutteringen av utenlandske krigere, sa Mesøy.
Rekrutteres fra hele Europa
Mesøys hoveddel av foredraget var hvordan krigere fra andre land, deriblant Europa og USA, blir rekruttert som hellige krigere for IS i Syria og Irak. Til nå er det registrert at krigere fra 80 ulike land kjemper for IS i de to landene.
Terroranalytikeren beskriver et effektivt apparat som spesielt har utspring fra Storbritannia, men som nå har etablert seg i en rekke europeiske land, også Norge.
- Det er konkret snakk om Anjem Choudary og Omar Bakri Muhammad, som sammen stiftet gruppen Islam4UK. Storparten av rekrutteringsorganisasjonene stammer fra denne gruppen. De operer på nettet, samtidig som de møter folk der hvor de er, på kafeer, på gata, og så videre. Rekrutteringen kan skje over alt. Gruppen som har fått mest publisitet i Norge er Profetens Ummah, som driver aktiv rekruttering her til lands, sier Mesøy.
Opprettet kalifat
Under foredraget ble det også lagt vekt på den religiøse bakgrunnen IS' ideologi er tuftet på, og hvordan gruppen i tillegg til religion, bruker historie for å legitimere sin egen maktbruk på. I sommer opprettet gruppen et eget kalifat i områdene den har okkupert i Irak og Syria.
Ulrika Mårtensson forteller at IS og gruppens leder, Abu Bakr al-Bagdhadi, ønsker å forankre sin kamp rent historisk gjennom at de påstår at de er etterkommerne av Abassidi-kalifatet, som regjerte over mesteparten av Midtøsten og deler av Afrika fra 700-tallet til 1200-tallet.
- De bruker de historiske minnene til å legitimere sin egen makt. Navnet al-Baghdadi referer til kalifen av Bagdad, som styrte Abassidi-kalifatet. Også den svarte fargen er hentet fra denne tidsepoken, det samme er mye av symbolene, sa Mårtensson, som er professor ved, Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.
Mårtensson skisserte også en tidslinje for hvordan gruppen har blitt til. Først som ISI (Islamiq state Iraq) i 2006 som en motstandsgruppe mot den shiamuslimske regjeringen som kom til makten i landet etter USAs invasjon, og hvordan den deretter rykket inn i Syria i 2011 etter at opprøret mot president Assad begynte. Deretter ble grupperingene i Irak og Syria forent i fjor og tok navnet ISIL (Islamsk stat Irak og Levanten), før opprettelsen av det gruppen selv kaller et kalifat i Syria og Irak, hvorpå de skiftet navn til IS.
Målet er ifølge Mårtensson å danne et nytt rike som omfatter hele Midtøsten, med en streng tolkning av koranen og innføring av sharialover.
- Om de får til dette, vil de også spre krigen til andre land, blant annet Vesten. De er ekstremt tett innpå de vestlige landene og har så mye kunnskap om landene gjennom de utenlandske kjemperne, at dette er en stor trussel, legger Mesøy til.
