Ny varmesentral på Gløs
- Dette er kanskje det største ENØK-tiltaket hos oss noensinne, sa driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist da den nye varmesentralen på Gløshaugen ble åpnet i dag.
Ombygginga av varmetilførselen har vært et samarbeidsprosjekt mellom kollegene ved Driftsavdelinga og Eiendom, og egne krefter er tatt i bruk både under planlegging og bygging av sentralen.
- Dette er teambuilding i praksis og engasjementet har vært stort, nettopp fordi dette er vårt verk, fortalte avdelingsingeniør Olav Høyem ved Driftssentralen.
Ifølge NTNUs nye miljøambisjon skal energiforbruket ned med 20 prosent innen 2020 - sett i forhold til 2010-nivå.
Her vil den nye varmesentralen spille en stor rolle. Sentralen skal forsyne bygningsmassen på Gløshaugen med oppvarming, og det er forventet at den årlige energireduksjonen vil bli 3 GWh.
Det er også penger å spare på ENØK. Den nye varmesentralen vil sørge for at NTNU sparer noen millioner kroner i året i varmeutgifter. Bygging av sentralen har kostet 6 millioner kroner, og har ei nedbetalingstid på 2,5 år.
- Lavere energiutgifter gir oss handlingsrom og penger til å gjøre enda mer framover, sa en meget fornøyd driftssjef Bergquist.
Og de ivrige ENØK-forkjemperne har gode tall å vise til. Fjernvarmeforbruket på Gløshaugen var i 2006 på 37 GWh. Fem år seinere var det redusert til 27,5 GWh.
Bakgrunnen for prosjektet har vært et ønske om å:
- Få kontroll på sirkulasjon og temperatur
- Sørge for ei sikker varmeforsyning.
- Utnytte eksisterende og framtidige varmepumpeinstallasjoner.
- Muliggjøre distribusjon fra en bygningsmasse til en annen.
- Gjøre det mulig med en framtidig utnytting av alternative energikilder.
- Redusere energitap i rørnettet.
- Ha sommerdrift av hele anlegget.
- Utnytte overskuddsvarme fra Gløshaugens forsøks- og laboratorievirksomhet.
Rektor Torbjørn Digernes stod for den offisielle åpninga av varmesentralen. Her var det ikke noen vits med saks og snor. Digernes vred på et rødt ratt, trykket på en knapp på datamaskina og en vedvarende dur fortalte at nå er virksomheten i gang.
- Dette er kjempespennende. Vi har en enorm bygningsmasse ved NTNU i alle årganger, og noen er over hundre år. Da gjelder det å utnytte de teknologiske mulighetene som finnes. Å ha vårt eget varmenett gir oss anledning til å videreutvikle og fortsette ENØK-arbeidet, sa han til de ansatte ved drift og eiendom, som for en gangs skyld befolket auditoriet.
