Som gjesteforsker har jeg nettopp vært til stede ved avslutningshøytideligheten for studenter som har avlagt sine grader, både BA, MA og Ph.D. Lingnan er et lite, liberal arts universitet, med tre fakultet: business, social sciences og arts and humanities.
Liberal arts –profilen innebærer en forpliktelse til å utdanne hele personer, ikke bare gi studentene faglig kunnskap.
Paraplyene kom opp
Avslutningshøytideligheten fant sted i det største auditoriet på campus, og selv om studenttallet ikke er mer enn 3200, ble seremonien gjennomført fire ganger, en for hvert fakultet, samt en for æresdoktorer og spesielle hendelser innen forskning.
Campus var fint pyntet, med gull- og sølvgirlandere rundt inngangspartiet. Klokka 08.45 ble vi som skulle delta på den humanistiske congregation geleidet inn til våre plasser og bedt om å slå av mobiltelefonene, før det hele startet med akademisk prosesjon. Alle de ansatte kom inn i kapper og hatter eller luer. Vi ble stående, mens først nasjonalsangen og deretter Lingnansangen gjenlød i auditoriet.
Det var under nasjonalsangen at paraplyene kom opp. Jeg telte 12-15 stykker. Ingen pause i paraplyrevolusjonen, altså, selv om størstedelen av ingrediensene ellers hørte hjemme i en tradisjonell gradsmarkeringssermoni. Etter musikken leste en pastor en bibeltekst, ettersom Lingnan har røtter tilbake til kolonitiden, og i sine tidligste år var en misjonsskole.
Alle grader markeres
Hele seremonien kunne minne om doktorpromosjonen på NTNU, men her på Lingnan var det ikke bare de ferske doktorene som skulle markeres, men også mastere og bachelorer. Alle hadde de svarte kapper på seg, og humanistene hadde et gult bånd til pynt rundt skuldrene. De andre fakultetene hadde samme kappe, men med blå eller røde bånd. Alle de nyuteksaminerte fikk navnet sitt lest opp, og gikk inn mot midten av scenen, hvor de bukket for styreformannen , før de gikk videre til dekanen, som ga dem diplomene deres.
Når alle programmets BA-studenter hadde mottatt sitt diplom, erklærte styreformannen dem for bachelorer, og så kunne de, mens de sto nede i salen, sette på seg de firkantete hattene, til hjertelig applaus fra de tilstedeværende. De flinkeste studentene fikk sine diplomer først. De som hadde gått ut som honors, fikk et sølvskjerf lagt rundt halsen av dekanus, i tillegg til diplomet sitt.
Gul sløyfesymbolikk
Da studentene gikk over scenen for å hente diplomene sine, la jeg merke til at mange av dem hadde satt en liten gul sløyfe på kappen sin, demonstrantenes symbol. En av dem holdt en liten, gul paraply I hendene, og viftet med den mens hun gikk over scenen, en annen snudde seg mot salen etter at hun hadde bukket for styrelederen, og dunket lett på den gule sløyfen sin, som hun hadde plassert over hjertet, en tredje, det var til og med en honors-student, som, med sølvskjerf og det hele, rett og slett slo opp en gul paraply på scenen, mens han ropte ut en parole på kinesisk.
Etter at alle diplomer var delt ut, var det tid for rektors tale. Han begynte med å takke den studenten som hadde gitt ham en gul sløyfe, og viste at han bar den på seg. Rektor snakket om verdien av diskusjon og å la ulike meninger brytes, og om betydningen av toleranse og respekt for meningsmotstandere. Han oppfordret til ydmykhet, og understreket at både universitetet og studentene må bidra til å opprettholde Hongkong som en levende, dynamisk og global by. Avslutningsvis sa rektor at Lingnan alltid ville være som en familie for sine studenter, og han ønsket dem velkommen tilbake.
Bønn ved biskopen
Deretter kom biskopen i Kowloon og ba for de nyuteksaminerte, før den akademiske prosesjonen forlot salen og seremonien var over.
Det er flere grunner til at jeg synes dette har vært en interessant erfaring.
1. Jeg har aldri vært på et universitet før, som såpass tidlig i løpet synliggjør de beste studentene. Lingnanstudentene oppfostres helt fra starten av studiene i en kultur hvor de flinkeste gis en særlig oppmerksomhet - sølvskjerfet ved avslutningsseremonien.
2. Avslutningsseremonien synliggjør og gir oppmerksomhet til alle studentene. De blir sett, og universitetet knytter band til dem. Det er stil og det er alvor. Studentenes skal vite at de hører hjemme i et akademisk fellesskap. Min danske kontornabo på Lingnan er ph.d. student, og fortalte at han aldri opplevd noen som helst oppmerksomhet fra Københavns universitets side, verken som ferdig Bachelor eller Master.
3. En fast seremoni tilpasses omstendighetene. I kampen for et mer reelt demokrati i Hongkong spiller studentene helt sentrale roller. Deres engasjement og viljestyrke ble demonstrert under årets Lingnan Congregation, for øvrig nummer 45 i rekken. Ideene om å stille med paraplyer og sløyfer fikk oppslutning gjennom Facebook og Twitter. Et godt og framtidsrettet universitet må lytte til sine studenter og møte dem med den største grad av alvor.
