Håper å dra studenter til campus:

UiB bruker Mooc som lokkemat

Universitetet i Bergen tar flere steg videre med sin første klima-Mooc. Målet er at noen av de som studerer online, faktisk også kommer til Bergen og tar studiepoeng neste høst.
Klima og endringer. UiBs klima-Mooc, handler om hva som driver klimasystemet og klimaendringene.  De to professorene  professorene Asgeir Sorteberg og Kerim Hetnes Nisancioglu er gjennomgangsfigurer i filmopptak, her er sistnevnte  under opptak på Grønland. 
        
            (Foto: UiB)

Klima og endringer. UiBs klima-Mooc, handler om hva som driver klimasystemet og klimaendringene. De to professorene professorene Asgeir Sorteberg og Kerim Hetnes Nisancioglu er gjennomgangsfigurer i filmopptak, her er sistnevnte under opptak på Grønland.  Foto: UiB

- Neste år kjører vi et sju uker langt kurs. Planen er at deltakerne følger forelesningene på nett og gjør oppgaver. Underveis følger vi opp studentene her i Bergen, i kollokvier og grupper. Da blir det mer en variant av flipped classroom. De som vil, kan ta hele kurset på nett, men da får de ikke de fem studiepoengene kurset gir. Dette er et opplegg jeg ser fram til, sier Kerim Hestnes Nisancioglu.

Norges første klima-Mooc

Sammen med professorkollega Asgeir Sorteberg, har han ansvaret for Norges første klima-Mooc: ”Causes of climate change”.

Kurset er ett av fire norske kurs på den britiske plattformen FutureLearn. Universitetet i Oslo har to, og UiB har to. Da sistnevnte gikk på lufta med samarbeidet med FutureLearn skrev Bergensavisen at universitetet kunne få én million studenter.

Fullt så stor har ikke oppslutningen vært, men professor Kerim Hestnes Nisancioglu er allikevel svært tilfreds med oppslutningen.

- På det første kurset i fjor høst hadde vi 8000 som hadde registrert seg, og rundt 2000 som var aktive. I år ligger vi rundt 6000 registrerte, og rundt 1800 aktive. Vi ser blant annet at det har vært ganske hett på diskusjonforum, det er veldig morsomt, sier Nisanciouglu.

Tok ett år å forberede

Mooc-en, handler om hva som driver klimasystemet og klimaendringene. De tar både for seg naturlige påvirkninger som sol og vulkaner, og de diskuterer menneskeskapte påvirkninger.

Kurset er åpent for alle, men for å ha fullt utbytte av det bør man ha videregående utdanning og en interesse for fysikk eller geofag. Da de begynte i høst, var det kun en liten håndfull land som ikke var representert, ifølge professoren.

I tillegg til de to professorene er også flere stipendiater engasjert. De brukte et års tid på å forberede kurset. Når grunnlaget er lagt, er det forholdsvis enkelt å kjøre kurs om igjen.

- Utfordringen for vår del er å få svart på deltakernes spørsmål fortløpende, delta i diskusjonene og være aktive nok, sier Nisancioglu, som forteller at diskusjonene gikk videre, lenge etter at kurset var ferdig i september.

- I fjor oppdaget vi faktisk at det var aktivitet helt ut i januar, sier han.

Gir studiepoeng fra neste høst

Kursdeltakerne må bestå tre tester for å få sertifikat. Stryker de, har de maksimalt tre forsøk på å bestå en test. Sertifikatet de får er ikke et offisielt dokument fra UiB.

Mye av filmingen er gjort i Bergen og i norsk natur. Kurset spiller også på at det var i Bergen den moderne meteorologien ble oppfunnet. Nisancioglu har en følelse av at de har rekruttert en del studenter til UiB. Det har også vært stor interesse fra ingeniører fra andre fagretninger, studenter fra samfunnsvitenskap, lærere og studenter fra andre universitet som ønsker å studere klimadynamikk.

I fjor fullførte 650 av de 8000 som meldte seg på, hele kurset. Det betyr at de gjorde alle trinnene, tok prøver og quizer. 150 har tatt ut sertifikatet. Så langt i år har 300 fullført hele kurset, og 15 har tatt ut sertifikatet. Det er for tidlig å si hvor mange som vil fullføre.

150 tok ut kursbevis

UiBs Mooc-er er finansiert av programmet som heter DigUiB, som i år har et budsjett på 14 millioner kroner. I tillegg til professorenes tid, har nok nærmere ett årsverk gått til kommunikasjonsarbeid, grafikkmateriale og filming.

Så lenge kurset er gratis, har UiB ingen inntekter på det. Når det kommer inn i porteføljen fra neste år, gir det studiepoeng som universitetet får inntekter av fra staten.

Kurser tusenvis i arbeidsmedisin

Professor Bente Moen leder UiBs andre internasjonale Mooc, arbeidsmedisin i utviklingsland. Også hun beskriver satsingen som veldig morsom, og veldig arbeidskrevende. Nesten 6 000 meldte seg i fjor høst, halvparten fra afrikanske land og en fjerdedel fra Asia. Nå starter et nytt kurs den 17. oktober. Hovedmålgruppen er alle typer helsepersonell i u-land.

Det er lagt opp til en del aktivitet i diskusjonsforum. På forhånd var de bekymret for at diskusjonene ikke skulle bli gode nok.

- Selv syntes vi egentlig ikke det var veldig mye debatt, men FutureLearn påpekte at vi hadde mye aktivitet i forhold til mange andre. Det er alltid fagpersoner hos oss, stipendiater eller andre, som følger opp dette hver dag, sier Moen.

Kurset avsluttes med en større test, og deltakerne tar quizer og deltester underveis. Bortimot 1 000 deltakere tok den avsluttende testen i forrige runde. Mange utviklingsland har liten eller ingen oppmerksomhet rundt arbeidsmedisin. Selv om stadig flere land industrialiseres, er helse, miljø og sikkerhet knapt tema.

Politisk ukorrekt fag – når mange

- I mange land finnes ikke dette faget overhode. Mange steder er det  ikke ønsket heller fordi det kan oppfattes som å stikke kjepper i hjulene for de som vil sette fart på industrien, sier UiB-professoren.

Hun og tre andre vitenskapelig ansatte har jobbet med å utvikle kurset. De har også kjørt testgrupper med 4-6 studenter, og teamet fra UiB tok opp film til undervisningen i Tanzania. Kurset er laget i samarbeid med forskere i Tanzania og Etiopia.

Gjennom Mooc-en når fagfolkene ved UiB ut med kunnskap til mange som ellers ikke ville fått tilgang til den.

LES OGSÅ: Fra massiv til minimal interesse

LES OGSÅ: ”Byråkrati og juridiske kjepper ligger i veien”

null
Moocs under press og stadig endring:
 
        
            (Foto: Skjermdump, NOU Mooc til Norge)

  Foto: Skjermdump, NOU Mooc til Norge

  • M-en i Mooc står for massiv, i betydning at kursenes deltakerantall er skalerbart og at det ikke er noen begrensninger i antallet som kan følge dem. Selv om enkelte, tidlige kurs har fått oppmerksomhet for enorme deltakerantall, er antallet av mindre betydning.
  • O-en står for Open. Det betyr at det ikke stilles krav eller forutsetninger for deltakerne, annet enn at de har tilgang til pc eller annet mobilt utstyr - og internett. I prinsippet kan altså Mooc-ene tilby kurs og utdanning til alle, uansett utdanningsmessig eller kulturell bakgrunn. Kursene er gratis, mens deltakere må betale for kursbevis eller sertifikat.
  • O nummer to står for Online. Dette er altså ren onlineundervisning, og ingen form for fysiskfremmøte er påkrevet for å delta.
  • C-en står for Courses. Undervisningen som tilbys er lagt opp som et kursforløp med definerte læringsmål, undervisning, undervisningsmateriale og tester av læringsutbytte.
  • Mooc som begrep er under konstant endring, både det massive, det åpne og selve kursformen er under press. En ny dansk rapport, "Moocs kvalitet og perspektiver", slår fast at det eneste sikre er at det handler om undervisning og at det tilbys online.
  • Men også til det siste, er det et forbehold, fordi flere Moocs etterhvert følges opp av mindre, lokalt forankrede grupper som møtes fysisk. Noen Moocs tilbyr også eksamener i fysiske testsentre.
Rekruttering. Kerim Hestnes Nisancioglu forteller at et mål med UiBs klima-Mooc har vært å rekruttere nye studenter til studier av geovitenskap og klima. Og gjerne få dem til Bergen.  
        
            (Foto: UiB Kommunikasjonsavdelingen)

Rekruttering. Kerim Hestnes Nisancioglu forteller at et mål med UiBs klima-Mooc har vært å rekruttere nye studenter til studier av geovitenskap og klima. Og gjerne få dem til Bergen.   Foto: UiB Kommunikasjonsavdelingen

Utfordringer. Helsepersonell som mål. International Labour Organisation (ILO) anslår at omtrent 6 000 arbeidstakere verden over dør hver dag av skader eller sykdommer de får på grunn av arbeidet de utfører.  
        
            (Foto: Skjermdump.)

Utfordringer. Helsepersonell som mål. International Labour Organisation (ILO) anslår at omtrent 6 000 arbeidstakere verden over dør hver dag av skader eller sykdommer de får på grunn av arbeidet de utfører.   Foto: Skjermdump.

Mer kunnskap. Mooc-en UiB-professor Bente Moen leder skal bidra til mer kunnskap om hvordan en unngår dødsfall og skader i arbeidslivet. Her under innspilling av video sammen med professorkollega Magne Bråtveit. 
        
            (Foto: UiB, kommunikasjonsavdelingen)

Mer kunnskap. Mooc-en UiB-professor Bente Moen leder skal bidra til mer kunnskap om hvordan en unngår dødsfall og skader i arbeidslivet. Her under innspilling av video sammen med professorkollega Magne Bråtveit.  Foto: UiB, kommunikasjonsavdelingen

Relaterte artikler

UiB satser på FutureLearn:

- Fantastisk mulighet for Internasjonal profilering

Universitetene i Oslo (UiO) og Bergen (UiB) er de eneste norske som tilbyr Moocs på den britiske plattformen Futurelearn.

”Byråkrati og juridiske hindre ligger i veien”

Tre år etter at han lanserte Norges første Mooc, er digitalmisjonær og professor Arne Krokans vei i online-universet fortsatt brolagt med utfordringer.

Fra massiv til minimal interesse

Først trodde man Mooc-ene ville legge campuser øde, så ble de erklært døde. Nå lever de åpne nettkursene videre i samspill med fysiske læresteder, og sammenlignes med pedagogiske sandkasser.

Vil bare gjøre verden til et bedre sted

- Det har ikke skjedd noe innovasjon på Mooc-fronten. Det er med på forklare at Mooc ikke har lyktes, mener Clayton Christensen, en av verdens mest innflytelsesrike tenkere innen økonomifaget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.