Akademia mangler kunnskap om etnisk mangfold i eget hus

- En av de største utfordringene vi har hatt, er at det er svært stor mangel på kunnskap, det er gjort utrolig lite forskning på dette i Norge, sier professor Elisabet Ljunggren, professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet.

Hun har ledet arbeidsgruppen som onsdag skal legge fram konkrete råd og tiltak for hvordan universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan bedre arbeidet sitt med mangfold. Det skjer på et seminar i regi av Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). På seminaret legges det også fram fersk statistikk fra SSB og Nifu om utlendinger i norsk akademia. Denne vil gi oversikt over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i norsk akademia: tilsatte ved universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak.

Ingen quick-fix for mer mangfold

Ledere som håper på en felles pakke med quick-fix-opplegg klar til å tas i bruk, blir skuffet. For det første fordi det er et enormt mangfold i dette mangfoldet, og for det andre fordi sektoren selv er så sammensatt.

- Institusjonene er så ulike at vi kan ikke forvente at alle skal kunne sette i verk de samme tiltakene, sier hun.

Her må altså løsningene i større grad skreddersys. Det første steget er å analysere egen situasjon, finne utfordringene, hva de kan gjøre med dem, og evaluere i etterkant, mener Ljunggren, som også sitter i Kif-komitéen.

Utlendingene er ikke én ensartet gruppe

Gruppa mener noen av tiltakene som brukes for å bedre kjønnsbalanse rundt om, er overførbare til mangfoldsarbeidet. Lete- og finnekomitéer med særlige mandat kan bidra til at søkermassen blir mer mangfoldig. Opprykkstiltak og systematisk karriereplanlegging sammen med nærmeste leder, kan være andre tiltak. Mentorprogrammer og egne nettverk kan også være aktuelt, men Ljunggren understreker at det er en utfordring at utlendinger ikke er én gruppe.

- Det er ikke sikkert at eksellens-professorer fra USA eller Storbritannia har de samme behovene som en stipendiat fra for eksempel Nepal. Derfor er det viktig at institusjonene gjør sine vurderinger før de setter i verk tiltak.

Gruppen hun leder har jobbet sammen siden i vår, og tar utgangspunkt i rapporten «Å være utlending er ingen fordel», som ifølge Ljunggren er en av de få utredningene på dette feltet. Rapporten er laget av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

KD, Forskningsråd og fagforeninger må trekkes med

Denne viser blant annet at inkludering på arbeidsplassen oppleves som vanskelig for mange utlendinger. Mangel på nettverk og kunnskaper om systemene i norsk akademia – eksempelvis om forskningsfinansiering, er også savnet.

Ljunggren sier at det er noen problemer som er felles, og som ikke bare bør legges på den enkelte institusjon. Hun ser for seg at noen av tiltakene de vil foreslå, kan følges opp i de årlige styringsmøtene med Kunnskapsdepartementet. Hun mener også at både Forskningsrådet og fagforeninger kan spille en mer overordnet rolle.

- Her er det flere som må jobbe sammen for å få dette til, sier hun.

Trenger flere studier som ser helhet

Ljunggren beskriver AFI/NIFU-rapporten som den første utredningen som går så grundig til verks, men sier den er bare et første steg. Feltet er dels dekket via arbeidslivsforskning og noe forskning på akademia, men det mangler studier som kan se dette i sammenheng, sier Ljunggren.

I forkant av onsdagens seminar er det komplekse ved mangfoldsarbeid belyst av kifino.no.

Arnfinn Midtbøen, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning forsker på innvandrings- og integrasjonsspørsmål i arbeidslivet. Han understreker at mangfoldsledelse på arbeidsplassen er utfordrende felt – i forhold til ”bare” å jobbe med kjønnsbalanse:

- Det er nå engang sånn at det er like mange kvinner som det er menn i utgangspunktet, men når man skal begynne å arbeide med ulike minoritetsgrupper, blir både faktorene, definisjonene, gruppene og problemfeltene mye mer omfattende. Enkle tiltak blir vanskelige – hvordan skulle for eksempel et tiltak som kjønnskvotering overføres til etnisk mangfold? Hvem skal kvoteres inn, og hva er kriteriene? Når opphører man for eksempel å være innvandrer eller etnisk minoritet? Det er så utrolig mange forskjellige ting i «mangfoldspakka», og det er ikke lett å finne en oppskrift, uttaler han til nettstedet.