Ansatte mener 20 år lang flytteprosess blir altfor drøy

På Dragvoll konstaterer mange at de for lengst er pensjonister den dagen campusen er en saga blott. I hvert fall hvis det skal ta 20 år å samle campusene, slik KS1-rapporten anbefaler.

- Uheldig og problematisk

- Uheldig og problematisk, er instituttleder Sarah Paulsons reaksjon på anbefalinga fra KS1-rapporten.

Hun frykter at delvis flytting over en periode på tjue år vil smuldre opp miljøet på Dragvoll.

- Det er ønskelig med en samlet flytting, og jeg håper rektor kan påvirke prosessen slik at flytting av Dragvoll blir mer konsentrert og ikke tar så lang tid som 20 år, sier hun.

For en instituttleder på Dragvoll er det heller ikke godt nytt at rapporten anbefaler minimalt med investeringer på campusen.

- Vi har igjen utfordringer med muggsopp, i tillegg til annet vedlikehold. Og plassmangelen er velkjent. Et 20-årsperspektiv er lang tid for de ansatte, så dette var ikke bra, sier hun.

Fryktet at det ble slik

- Dette er ikke særlig tilfredsstillende, slår Kristen Ringdal fast.

Som instituttleder ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap understreker han at mest mulig av Dragvoll må flyttes samtidig.

Han mener delt flytting bare vil skape nye problemer:

- Hvis for eksempel halvparten flytter, og halvparten blir igjen, blir det vanskelig for studentene å kombinere emner og fag. Da må de farte mellom to campuser, problematiserer han.

Ringdal er likevel ikke overrasket over at KS1-rapporten anbefaler en trinnvis flytting. Det blir lettere å få de bevilgningene som trengs når man kan la et flytteprosjekt pågå over lang tid.

- Personlig har jeg fryktet dette, men regnet med at det blir slik.

Pensjoneres før flytting

Ringdal har ikke registrert at KS1-rapporten blir diskutert noe særlig på instituttet, men at miljøene har delte oppfatninger om hva som er best: å flytte Dragvoll eller å la campusen bestå. 

Ved det samme instituttet jobber førsteamanuensis Arve Hjelseth. At Dragvoll skal bruke de neste årene på å flytte, ser han på som enda et prosjekt som vil ta energi fra primæroppgaven til institusjonen.

- For meg personlig vil dette ta så lang tid at jeg får sjansen til å pensjonere meg før det blir noe av, konstaterer han.

Dragvoll mislykket i utgangspunktet

Han legger til at i motsetning til mange andre på Dragvoll, har han ikke noe kjærlighetsforhold til campus Dragvoll. Han mener stedet er uegnet for et universitet, og har vært et mislykket prosjekt. Det er knapt mulig for de ansatte å jobbe der på kveldstid. Ventilasjonen slås av om kvelden og det er ikke matservering når normalarbeidsdagen er over. Derfor foretrekker han en bynær campus. Han vil være ved et universitet som pulserer, og der det er mer liv og røre.

- Men spørsmålet er om den kolossalt store flytteprosessen er verdt det. Det er jeg mer tvilende til, sier han.

Han forstår at flytting av Dragvoll må skje gradvis, men at dette gjør det enda tristere for dem som blir igjen de ti siste årene.

- At jeg blir sittende her på Dragvoll i ti år til, ser jeg på som sannsynlig. Derfor bruker jeg ikke energi på å tenke på hvor jeg havner på Gløshaugen. Jeg har andre ting å holde på med som er mer presserende.

Skyver det foran seg

Ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap er reaksjonen avventende.

- Det blir veldig hypotetisk å ta stilling til noe som skal skje om 20 år. Mange som jobber her vil være pensjonister, sier instituttleder Dagfinn Døhl Dybvig.

Og i løpet av 20 år kan mye skje, slik Dybvig ser det. Allerede neste stortingsvalg kan det komme en ny regjering. Hva vil den mene om campussamling og investeringer? Byutviklingen om tjue år kan presse fram andre løsninger, og det kan skje mye med norsk økonomi som gjør at planene ikke blir realisert.

- Jeg har nok problemer i hverdagen som jeg må løse fra dag til dag. Jeg konsentrerer meg om disse og bruker ikke tid på å mene noe om noe som skal skje så langt fram i tid. Hvordan i alle dager kommer et universitet til å se ut om tjue år?

Instituttlederen har ikke inntrykk av at KS1-rapporten blir diskutert noe særlig på instituttet. Folk er mer opptatt av diskusjonene som nå pågår om ny fakultetsstruktur.

- Det skjer mye på kort tid nå. Folk vet ikke helt hva de skal mene, oppsummerer han.

- Løpet ikke kjørt

En annen overraskende anbefaling i KS1, er at det såkalte KAM-prosjektet prioriteres ned. Det er et dårlig signal for alle som har ivret for samling av kunst-, arkitektur- og musikkmiljøene ved Fengselstomta vis á vis Samfundet. Tore Haugen, professor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, var involvert da den aller første skissen for KAM ble lagt fram i 2007.

Han mener at selv om KS1 har trukket denne konklusjonen nå, behøver ikke det bety at løpet er kjørt for KAM.

- Kvalitetssikrer har foreslått prioriteringer, men det er svært viktig at de som nå skal i gang med videre planlegging ser på totaliteten i hele prosjektet. Slik jeg ser det er det viktig å få vurdert KAM videre. Det er mye å hente på å samle de kunstfaglige miljøene, og det er fortsatt svært interessant å se på muligheten for å få til dette, sier professoren.

Grunntanken om KAM står fast

Haugen ledet NTNUs visjonsprosjekt som handlet om å utvikle ulike scenarioer for campusutvikling ved NTNU i et 50-årsperspektiv. Han påpeker at NTNU er sentral i det videre arbeidet med utredning og planlegging for campussamling. Universitetet har allerede sagt at samlokalisering av arkitektur, musikk og billedkunst er en viktig brikke.

Arkitektprofessoren sier at det er svært viktig både for studenter innen billedkunst og musikk å få en arena for utøvende aktivitet der de kan møte publikum. Arkitektene ønsker også tilgang til den type areal for formidlingsaktiviteter, men dette fagfeltet er nærmere knyttet til teknologifagene. Lokaliseringen ved Fengselsomta vil kunne møte samtlige miljøs behov og en vil kunne få til effektiv sambruk av areal.

- Det er ok at kvalitetssikrerne peker på at behovene for KAM bør dokumenteres grundigere. Vi har vært klar over at det trengs nærmere kartlegging av behov og størrelse, men uansett: Selve grunntanken om å samle KAM står fast. Den er viktig for NTNU, sier Haugen. 

Musikerne gleder seg

Jørgen Langdalen, som nylig tiltrådte som ny leder ved Institutt for musikk, sier musikkmiljøet først og fremst er glade for at alle piler peker i retning av campussamling på Gløshaugen.

- For vårt institutt betyr campussamling at vi kan se fram til en samlokalisering med oss selv. Vi har vært spredt på mange lokaliteter, og levd med øvingsrom, konsertsaler og kontorlokaler som ikke har vært gode nok til vårt bruk i mange år, sier Langdalen.

Langdalen vil likevel ikke slippe planene om samlingen av kunst-, arkitekt- og musikkmiljøene.

- Når det gjelder samlokalisering med de andre i KAM, vil vi gjerne holde denne tanken varm. Ønsket er at vi kan videreføre det gode samarbeidet rundt et felles KAM-bygg innen rammen av de nye campusplanene, sier instituttlederen.

Håper det går raskere

- Hva tenker du om at det kan ta 10-20 år før campus er samlet?

- Med den farten selve campussamlingsaken har fått, og det tempoet som også preger fusjonsprosessen, så håper vi også byggesaken kan gå langt raskere enn det som nå er forespeilet. Det er i alle fall et håp.

Han sier 10-20 år høres svært lenge ut, men at han trøster seg med at noen prosjekter må starte opp før andre i den prosessen.

- Slik forholdene er for musikk, føler jeg meg trygg på at vi kommer høyt opp på den tempoplansen, sier Langdalen.

Springer mellom bygg

Musikk er i dag spredt mellom Dragvoll, Idrettsbygget på Dragvoll, Fjordgata, Krambugata og Olavskvartalet.

- Ikke minst sliter vi med lokalene i Olavskvartalet, som ikke har den standarden som kreves for å drive et utøvende musikkstudium. Både teknisk standard og praktiske løsninger er for dårlige, sier instituttlederen.

Hele Olavskvartalet står nå foran en større rehabilitering som blant annet omfatter en utvidelse av scenearealene, noe som vil begrense arealet som er til disposisjon for Institutt for musikk. Langdalen peker på hvor tungdrevet det er når ansatte må springe mellom Olavshallen, Fjordgata og Brattørgata.

- Både fagmiljø og studentmiljø blir fragmentert, sier han.