Arbeiderpartiet foreslår 100 nye stillinger for forskerrekrutter

(Saken er oppdatert med intervju med MArianne Aasen.)

* 100 rekrutteringsstillinger

* 3000 studentboliger

* 3000 studieplasser

* 100 millioner kroner til bygg og infrastruktur UH-sektoren

LES OGSÅ Vil gi mer autonomi til universitetene

Dette er hovedpunktene i Arbeiderpartiets alternative forsknings- og utdanningspolitikk. Partiet er særlig opptatt av å komme med styrkende tiltak for UH-sektoren på sør- og vestlandet.

I forslaget heter det blant annet:

”Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.”

Derfor foreslår Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 40 mill. kroner til opprettelse av 100 nye rekrutteringsstillinger i Universitets- og høyskolesektoren.

”tillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

Det spesifiseres at om lag halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

100 innen teknologi og IKT

Av de foreslåtte 3000 nye studieplassene omtalt ovenfor, ønsker Arbeiderpartiet at 1000 skal opprettes innenfor teknologi og IKT-relaterte fag.

”Forskning på IKT er en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet relatert til helse og sikkerhet,” heter et i dokumentet.

Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

20 millioner til arbeidsledige ingeniører

Partiet foreslår også en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet. Pengene skal gå til tilpassede utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, slik at ingeniørene kan stå bedre rustet for jobb i andre bransjer.

” Mange oljeingeniører som har mistet jobben etter fallet i oljeprisen, mangler formell kompetanse. De har jobbet lenge innen petroleumssektoren, men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer,” står det å lese i partiets alternative statsbudsjett.

- Regjeringen skjønner ikke alvoret

Marianne Aasen framhever selv særlig satsingen på studieplasser.

- Norge er inne i en kraftig omstillingsperiode som kommer veltende over oss, særlig innen petroleumssektoren, men ikke minst innen IKT og teknologi. Jeg møter daglig mennesker som i tydelige ordelag etterlyser satsing på feltet. Jeg vil gå så langt som til å hevde at regjeringen ikke kan være klar over hvor alvorlig situasjonen er på dette området, framholder Aasen.

 - 3000 nye studieplasser er en viktig satsing, på grunn av de nevnte årsaker, men også fordi det aldri har vært så stor søknad til landets universiteter og høgskoler som nå. Folk vil virkelig søke utdanning for å heve egen kompetanse i et arbeidsliv som er i stadig endring. Da må vi politikere følge opp. Der synes jeg det er skuffende at regjeringen ikke er på studieplasser i det hele tatt. Det lille de gjør er under press fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Ikke overbud men omprioritering

- Hvor skal studieplassene komme?

- Vi vil ha 3000 nye studieplasser totalt, som skal fordeles etter hvor det er ledig kapasitet i sektoren. Derfor legger vi også inn flere rekrutteringsstillinger for å bygge opp flere solide fagmiljøer. Innen IKT og teknologi foreslår vi blant annet at NTNU bør ha minst 100 av disse.

- Hvorfor så stor satsing på bygningsmasse?

- Fordi det er et stort etterslep på vedlikehold og nybygg over hele sektoren. Det har knapt vært satt i gang noen form for nybygg etter at vi forlot regjeringskontorene.

- Man kan mistenke dere for å drive overbudspolitikk – hva er din reaksjon på det?

- Vi driver ikke overbud, vi driver bare innsatsen i en annen retning, ved at vi sier nei til skatteletter. Dette er en omprioritering i forhold til dagens politikk, sier Marianne Aasen.