Arbeidstilsynet sender brev

Brevaksjonen til universitet og høyskoler skjer etter at Forskerforbundet og Unio klaget på arbeidstida til de vitenskapelig ansatte. En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstiuttet viser at denne gruppa i snitt jobber 47,6 timer i uka.

Sjekke tilstanden

- Vi kommer ikke til å føre tilsyn i 2012, men vil sende et brev og gjøre arbeidsgiverne oppmerksomme på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi vil be dem vurdere tilstanden før vi går videre med andre tiltak, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen til Forskerforum.no.

- Å sende et brev høres kanskje ut som et svakt virkemiddel, men vi forutsetter at de er i stand til å gjøre det vi ber dem om, sier Svendsen.

Hun oppfatter universitetene som ansvarlige arbeidsgivere, men vil vurdere tilsyn seinere hvis de ikke følger opp.

- Positivt

- Dette er en svært positiv respons, det er tydelig at Arbeidstilsynet forventer at noe skjer, sier leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet til forskerforum.no

Professor Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har tidligere reagert på den strategien Forskerforbundet har lagt seg på, blant annet i form av et leserbrev i Universitetsavisa.

Timelister neste?

- Strategien innebærer at de reduserer akademisk virksomhet til et rent tariffpolitisk spørsmål. Trolig tenker de at lønnsøkninger lettest lar seg oppnå gjennom beregning av arbeidstida. Nå vet Forskerforbundet at hovedtyngden av medlemmene setter stor pris på den akademiske friheten og er mot timelister. Slik sett framstår det som feigt, slik Forskerforbundet gjør, å forsøke å få Arbeidstilsynet til å gjennomføre noe Forskerforbundet sjøl ikke kan få til gjennom fagpolitisk aktivitet blant sine medlemmer, sier Sørensen til UA.

...og stemplingsur

- Hva tror du konsekvensene av deres politikk kan bli?

- Forskerforbundet ber Arbeidstilsynet om å kontrollere arbeidstiden til vitenskapelig ansatte. Det krever innføring av timelister og stemplingsur. Forskerforbundet forsøker på denne måten å snikinnføre noe flertallet av medlemmene er sterkt imot. Nå er det selvsagt mulig at hele saken er ment som et spill for galleriet.

- Er det ikke i alle forskeres interesse at de de får mer tid til å forske i arbeidstida, i stedet for at de underviser og administrerer på dagtid, og må ta fritida til hjelp for å få tid til å forske?

- Du formulerer spørsmålet på Forskerforbundets premisser, svarer han.

Faglig svak rapport

- Jeg kjenner mange som forbereder undervisning på kveldstid, fyller ut reiseregninger i helgene og skriver artikler både på dagtid og ellers. Et problem er at utgangspunktet for debatten er en faglig svak rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet som forutsetter et skarpt skille mellom undervisning og forskning. Det er feil, for forholdet mellom forskning og undervisning er symbiotisk. Derfor er denne kombinasjonen spennende og fruktbar, sier han.

- En annen sak er at Forskerforbundet gjennom sin tilnærming implisitt gir inntrykk av at det bare er vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler som arbeider mer enn 37,5 time per uke. Det uttrykker en pinlig arroganse – eller kanskje bare pinlig uvitenhet? spør han retorisk.

Revisjonsmentalitet

Sørensen frykter at strengere kontroll av arbeidstida vil medføre økt byråkrati og økt bruk av tid til administrasjon. Han tror at i stedet for å bruke ressurser til bedre undervisning, forskning og formidling vil det gå mer penger til rapportering og overvåking.

- Riksrevisjonen vil sikkert synes det er fint, men norske universiteter blir ikke bedre av mer revisjonsmentalitet. Forskerforbundets enøyde tariffpolitiske tilnærming er en trussel mot kvaliteten på akademisk virksomhet i Norge, sier han.

Professoren, som sjøl ikke er medlem av Forskerforbundet, mener at mange også setter pris på kombinasjonen av forskning og undervisning. Noen synes undervisning er mer givende enn forskning. Ifølge Sørensen liker vitenskapelig ansatte det de holder på med og er så motivert for å gjøre en god jobb at de ikke synes det er så nøye med å måle arbeidstida.

- Forskerforbundet kunne heller tatt fatt i alle kontrolltiltakene som medfører større administrasjon og mer tid brukt på rapportering. Her er det gode muligheter for å få frigitt ressurser og tid til forskning og undervisning, sier han.

Hobby

- Hvordan vil du beskrive din egen tid til å forske - og foregår den hovedsakelig innenfor arbeidstid/utenfor?

- Undervisning, veiledning og formidling er like mye «fritidsaktiviteter» som forskning. Strengere regulering av arbeidstida vil neppe endre på dette. Det er lett å påta seg for mye av arbeidsoppgaver som enten er morsomme eller som av andre grunner bør gjøres. Slik sett har jeg vel arbeidet mitt som hobby. Kanskje er dette en honningfelle, men det finnes klart verre feller å havne i, slår han fast.

Nå kan professor Knut Holtan Sørensen og hans likesinnede altså puste lettet ut. Arbeidstilsynet sender i første omgang ut et brev til universitetene og høyskolene. Om det igjen vil føre til et tilsyn på et seinere tidspunkt er i det blå.