- Behov for nybygg og utbedringer på Dragvoll. For liten laboratoriekapasitet på Gløshaugen. Store investeringsbehov på utstyrssiden. Disse tingene bekymrer meg, sier Marit Arnstad ved inngangen til det nye akademiske året.
Hun har tatt fatt på sitt sjette år som NTNUs øverste leder. Ny strategi for det neste tiåret er på plass, en ambisiøs internasjonal handlingsplan vedtatt. Hun mener det er gode styringsdokumenter. Men milliarden som mangler til bygg, utstyr og infrastruktur gjør det vanskelig å holde stø kurs mot hårete mål.
Viktig suksessfaktor
Torsdag 6. oktober fremlegges statsbudsjettet for 2012. I år, som i fjor og tidligere år, venter hun og alle andre i universitets-Norge på svar hvor vidt det kommer sårt tiltrengte penger. Det mangler ikke på signaler inn til regjeringen. Nybygg på Dragvoll har stått på prioritetslisten lenge. I sommer varslet NTNU og Sintef om at det må 500 millioner kroner til, skal de innfri Norges forpliktelser i den felleseuropeiske forskningsinfrastrukturen på CO2-fangst og lagring - ECCSEL.
LES MER: Ber om resten av ECCSEL-midlene.
- Infrastruktur er alfa og omega. Vi konkurrerer med alle andre, og alle vil påstå at de har ekstra store behov. Men det er en suksessfaktor for NTNU de kommende årene at vi kommer videre på bygg- og utstyrssiden, understreker Arnstad.
Alle midler i bruk
Styret har akkurat gjort unna den årvisse oppstartsamlingen på Jægtvolden Fjordhotel i Inderøy. Den internasjonale handlingsplanen er klubbet igjennom. NTNU skal produsere kunnskap for en bedre verden, være internasjonalt fremragende, og hovedprioritere Kina og EU-samarbeid de neste årene. Styret er er blitt orientert om budsjettforutsetninger for neste år, om videre strategiarbeid og om langtidsbudsjettet.
- Driftsmidlene til NTNU er tilstrekkelige. Vi skal klare å håndtere det. Vi har fortsatt et problem med for høye avsetninger, men arbeidet med å bygge ned går etter planen. Klarer vi ikke å sørge for at alle midler vi får bevilget er tatt i bruk får vi et forklaringsproblem overfor Kunnskapsdepartementet, sier hun.
Studiepoeng gir penger
Fra utkikkspunktet hennes i styrerommet ser de økonomiske rammene for NTNU stabile og bra ut. Hun forstår at mange fagmiljø ikke føler det slik, men mener det er mye å hente på ekstra innsats. Stikkord: Økt produksjon av studiepoeng og mer publisering. I fjor var utviklingen dårligere ved NTNU enn resten av sektoren, noe som førte til et bortfall i publiseringsinntekter på nesten fire millioner kroner for 2012.
Styret har også akkurat fått vite at ett studiepoeng mer per heltidsstudent gir en inntektsendring på 15 millioner kroner.
- Det er overraskende mye, der er det mye å hente, sier Arnstad.
Strategi over i handling
- Hva blir de viktigste sakene for NTNU i det akademiske året som ligger foran oss?
- Å få den nye strategien NTNU 2020 omsatt i handling lokalt og forankret i det daglige arbeidet. Vi må også se på målene vi har satt oss. Hva skal vi måle oss på, skal vi oppdatere målene - slike spørsmål blir viktige, sier Arnstad.
NTNU blir målt på inntak av studenter og gjennomførte studier. Det er blitt mye fokus på kvantitet.
- Vi får tak i de beste hodene, vi får nok studenter og har en bra produksjon. Nå må vi bruke mer tid på å se på kvaliteten i studieløpene vi tilbyr dem, sier styrelederen
Hun ser også for seg at det vil ta en del av styrets tid å følge opp strategien i forhold til forskerutdanningen. Kvaliteten på doktorgradsløpet skal bli best mulig. Styret har nå justert ned målet som har stått siden 2008, om 350 disputaser årlig. Nå skal snittet være 280.
Bedre på ph.d og publisering
- Vi skal bli flinkere til å forstå hvorfor mange avbryter. Kan vi løse det med bedre administrative ressurser og bedre veiledning? Tar vi godt nok vare på de utenlandske stipendiatene? Føler de seg hjemme her? Slike spørsmål er viktige, sier Arnstad.
På forskningssiden skal trykket holdes oppe på publisering. Vi ligger dårligere an enn universiteter vi sammenligner oss med, men det er store forskjeller internt. Enkelte publiserer svært mye, andre så å si ikke noe. Alle skal løftes.
NTNUs øverste sjef er også svært spent på prosessen rundt nybygg på Kalvskinnet og sammenslåing av Vitensenteret og NTNU Vitenskapsmuseet.
- Går det slik vi håper, vil det gi oss et stort løft på formidlingssiden. Formidling og innovasjon er også to viktige ben for NTNU. På det siste er vi kommet langt, men vi har rom for videre utvikling her også, sier hun.
Måling, måling, måling
For en som følger styrets arbeid fra pressebenken synes begrepene å gå i en evig strøm gjennom styrerommet: Diskusjoner om strategier og styringsparametere, produksjonsmål og måleeindikatorer, budsjettering, avsetninger, rapportering, prioritering, ressursfordeling…
- Det er et evighetsarbeid?
- Ja, det er sjelden vi har en diskusjon om ett tema en gang og så er vi ferdige. Det siste tiåret har det også kommet et helt annet regime på målinger. Vi kommer aldri unna det å bli målt.
Utfordres av dekanene
- Hvor god kontakt har styret med grasrota på NTNU, de som skal iverksette strategier og handlingsplaner dere vedtar?
- Det er sikkert mange som mener vi ikke har god nok forståelse for deres utfordringer. Vi har ikke detaljkunnskaper ned på institutt og gruppenivå, men vi får tilbakemeldinger på hvor skoen trykker. Vi kan heller ikke øremerke for mye, da ødelegger vi friheten som ligger i rammestyring.
- Det er et spørsmål hvordan vi kan bruke mer krefter på å ha kontakt med ulike fagmiljø. Dekanene utfordrer oss på ressurser, på faglige prioriteringer, på hvem som skal ta ansvaret for disse prioriteringene. Det kan selvsagt være motstrid mellom dekanene og styret, men før ting vedtas i styret er det gjort mange avveininger og prioriteringer i alle ledd.
Noe må passere
I tillegg til bygg og infrastruktur er også bemanning en suksessfaktor for NTNU, mener Arnstad.
- Tilstrekkelig riktig bemanning er avgjørende, sier hun, og legger til at det er viktig å ha et realistisk forhold til hva miljøene kan gape over. En indikator på at det kan bli for mye, ligger i søknadene til EUs 7. rammeprogram. Selv om uttellingen økte i fjor, er det fortsatt slik at mange søknader fra NTNU ikke når opp til vurdering fordi de er av for dårlig kvalitet.
- Vi må spørre oss om vi virkelig har kapasitet til å delta i alle prosjekter og programmer vi får mulighet til. Jeg har full forståelse for instituttledere som synes det blir mange krav, mål og planer som skal innfris. Noe må vi la gå forbi, det blir for krevende og arbeidsomt å skulle satse på alt, sier Arnstad, og benytter anledningen til å ri en av sine kjepphester:
Viktige adminstrative ressurser
- Voksende administrative kostnader er ofte tema ved NTNU. Jeg synes gjerne vi kan bruke ressurser på å administrasjon som avlaster forskerressursene. Søknader må håndteres , delegasjoner skal tas i mot, relasjoner på institusjonsnivå skal dyrkes og kontakter jobbes med. Det blir feil å bruke forskerresurser til det. Det er viktig at det ikke lages skillelinjer mellom faglige og administrativt ansatte, begge gruppene trenger hverandre.
Få dager før det akademiske året åpnet, kom Shanghai-rankingen, utarbeidet av NTNUs kinesiske samarbeidsuniversitet Shanghai Jiao Tong University. Universitetet i Oslo ligger på 75 plass, NTNU havner nok en gang uplassert mellom verdens 201 og 300 beste universiteter. USA har 17 universiteter blant de 20 beste, de tre andre er britiske.
Ranking gir signaler
- Hva kom ut av fjorårets styrediskusjoner rundt rankingproblematikk?
- Vi skal bry oss, men ikke være frenetisk opptatt av dem. De er kommet for å bli. Vi ser at en del av det vi måles på kan vi bli bedre på. Shanghai-rankingen gir nesten grunn til å lure på om den gjenspeiler akademiske tradisjoner som er nærmere Storbritannia og USA enn Europa og Asia. Vi ser også at NTNU er skrudd sammen slik at det er mulig vi ikke blir helt forstått.
- Det er jo standardforklaringen fra NTNUs side, når vi gjør det dårlig på rankinger?
- Ja, men det er en forklaring jeg kjøper. Samtidig er det åpenbart at det er ting vi må bli bedre på.
