Mandag 8. oktober klokken 10:00 åpner finansminister Sigbjørn Johnsen kofferten med forslaget til neste års statsbudsjett. Deretter står fagstatsrådene klare med sine godt forberedte forsvarstaler for hvorfor prioriteringene ble som de ble for budsjettåret som kommer.
Forskerforum skrev nylig at det ser ut til å bli en enkel sak for kunnskapsminister Kristin Halvorsen å imponere med forskningsbudsjettet for 2013. Etter to år med lite vekst beskrives forventningene som lave, men håpefulle.
Bærekraft og bygg
NTNUs ønskeliste er til forveksling lik den for i fjor, forfjor og året før der. NTNUs rektor Torbjørn Digernes er opptatt av bærekraft. Det er det gjennomgående tema nå som NTNU jobber frem sine overgripende, tematiske satsningsområder det neste tiåret. Rektor forventer at mye av forskningsinnsatsen nasjonalt også rettes i den retning, mot klima, energi , helse og annet som er relevant i den sammenheng.
Den mer håndgripelige delen av ønskelisten går på bygningsmasse og arealer. Det er her den største utfordringen ligger for NTNUs del. Behovet for oppgradering og helt nødvendig vedlikehold er større enn hva universitetet makter å dekke over ordinære rammer. Spesielt ille er situasjonen ved humaniora og samfunnsfagene på Dragvoll, med prekært arealbehov og underskudd på studentarbeidsplasser.
Og: Den mye omtalte restfinansiering på om lag 500 millioner kroner til en felleseuropeisk forskningsinfrastruktur for karbonfangst og lagring (ECCSEL), mangler fortsatt.
Norge og NTNU har koordineringsansvar for denne infrastrukturen, og rektor ber igjen om at behovene blir tilgodesett i det kommende statsbudsjettet.
Grunnforskning og studiefinansiering
Rektor tar også til orde for at de store breddeuniversitetene bør prioriteres sterkere, skal en nå målene om høy kvalitet i forskning, sikre forskningsbasert utdanning og realisere det han kaller kunnskapstrianglet mellom forskning, utdanning og innovasjon.
Internasjonale fagevalueringer av norsk forskning slår entydig fast at det må satses mer på grunnleggende forskning for å ta ut potensialet for høy kvalitet. Rektor mener solid grunnforskning er den beste investeringen for å få framtidige innovasjoner, verdiskaping og konkurransekraft, velferd og livskvalitet. NTNU har også forventninger om finansiering til å utlyse senter for fremragende utdanning.
Forskningsbudsjettene har vokst, men rektor slår fast at det er langt igjen til den forskningssatsingen som trengs for å sikre framtidig verdiskapning og legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Han viser til at i følge NIFU er Norge dårligst i Norden når det gjelder andel av BNP til FoU, med 1,7 prosent. når det gjelder andel av BNP til FoU, med 1,7 prosent.
Digernes mener dette er et signal om at regjeringen ikke har veldig sterke ambisjoner om å hevde nasjonen i den globale kunnskapsøkonomien. Han slår fast at studiefinansieringen fortsatt er for svak, og etterlyser finansiering av mange flere studentboliger.
De siste årene har universitetet fått noe økte basisbevilgninger, men bare gjennom tildeling av studieplasser. Behovet for sivilingeniører og lærere er til dels møtt med øremerkede plasser, men rektor konstaterer at dette ikke er fulgt opp med mer kapasitet til undervisning eller arealer.
Øke handlingsrommet
Digernes´ kollega ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, sa tidligere i høst til Forskerforum at når det gjelder forskning og høyere utdanning generelt tilsier erfaringene fra de senere årene at han ikke har forventninger til store eller vesentlige endringer i statsbudsjettet.
- Jeg er imidlertid misfornøyd med at Norge ikke har utnyttet sin store rikdom og sine komparative fortrinn til å investere enda mer i kunnskapsutvikling og kompetansebygging for framtiden, sa UiB-rektoren.
Universitetet i Oslos rektor Ole Petter Ottersen har en klar ønskeliste for det kommende budsjettet.
- Det er et sterkt behov for å styrke institusjonenes handlingsrom, slik konklusjonen var fra Handlingsromsutvalget. Det bør også skje en ytterligere styrking av finansieringen av forskerinitierte grunnforskningsprosjekter. Videre ønsker vi at vi får etablert en ny gaveforsterkningsordning, sier han til Forskerforum.
Små lekkasjer
Det har ikke vært en høst med mange budsjettlekkasjer fra UoH-sektoren, men noen strategisk plasserte unntak finnes. 1. oktober slapp SV-leder Audun Lysbakken en hyggelig lekkasje i Bergens Tidende: Regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til klimaforskningen på 47 millioner kroner for neste år.
Av disse skal 42 millioner kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, mens Senter for klimadynamikk/Bjerknessenteret i Bergen får økt bevilgningen fra 20 til 25 millioner kroner årlig.
Knappe to uker før kunne utviklingsminister Heikki Holmås fortelle Teknisk Ukeblad at Regjeringen bestiller et nytt forskningsskip for levering i 2016. Skipet vil blant annet bistå utviklingsland med marin- og fiskeri-forvaltning.
Bygg på Ås
I slutten av september avla miljøjøvernminister Bård Vegard Solhjell Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB) en hastevisitt. Med seg hadde han de første midlene til sårt tiltrengt oppussing av den over hundre år gamle Urbygningen. Totalprislappen er på 370 millioner kroner, og UMB er lovet midler til å gjennomføre hele ansiktsløftningen.
Den 4.oktober kunne helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) som presenterte den første store budsjettlekkasjen fra det helsepolitiske feltet. 15 millioner til Helse Vest, som skal planlegge et norsk anlegg for partikkelterapi. Dette er et ledd i å bedre dagens kreftbehandling, og kreftforskningsmiljøene i regionen er sentrale i satsingen.
Regjeringen øker bevilgningen til åtte Vitensentre rundt om i Norge og 20 såkalte Newton-rom, med til sammen ti millioner kroner. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg slapp nyheten under et besøk på Teknisk Museum nylig. Samtidig benyttet de to anledningen til å presisere behovet for å øke norske elevers matematikkferdigheter.
