Byråkrati-kutt får ingen konsekvenser for NTNU

Budsjettforliket ga økning i ”effektiviseringskutt” fra 0,5 til 0,8. Dette får ingen umiddelbare følger for NTNU.

Budsjettforliket: Det blir ingen nye kuttrunder i regi av NTNU-ledelsen som følge av økte krav til effektivisering.
Publisert Sist oppdatert

Budsjettforliket mellom de to regjeringspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet og regjeringspartnere Venstre og Kristelig Folkeparti medfører at kravet om såkalt ”avbyråkratisering” i staten øker fra 0,5 til 0,8 prosent. Dette får imidlertid ingen direkte følger for NTNUs del, slår Munkeby fast.

Forklaringen er at man allerede her har lagt inn et kutt på 0,7 prosent i budsjettet for 2017.

- Dette tilsvarer kuttet vi fikk for 2016, sier organisasjonsdirektøren.

Forskjellen mellom 0,7 og 0,8 prosent utgjør noen millioner, men beløpet er ikke stort nok til at ledelsen finner det nødvendig å vurdere ytterligere kutt, slår Munkeby fast.

- Viktigere er det at vi mener at vi er godt i gang med gjennomføringen av nødvendige effektiviseringstiltak, så dette utløser ingen ny runde hos oss, sier hun.

LES OGSÅ Forlik gir nye kutt i sektoren

LES OGSÅ: Lærerstudenter kan få ettergitt studielån

Dette vil få følger

For UH-sektoren som helhet er det imidlertid ingen tvil om at tre år på rad med ”avbyråkratisering” av offentlig sektor merkes godt. Beregninger som Forskerforbundet har utført konkluderer med at landets universiteter og høgskoler har fått et samlet ”effektiviseringskutt” på 650 millioner kroner.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad advarer mot følgene dette vil få for sektoren som helhet.

- At man i år etter år tar i fra grunnbevilgningen, og gir pengene tilbake, mer eller mindre, i form av målrettede tiltak, gjør noe med både kvaliteten i tilbudet og institusjonenes autonomi, sier Aaslestad.

Han har liten sans for merkelappen som brukes på disse nedskjæringene.

- Å kalle dette «effektiviseringskutt» blir helt feil. Dette er ordinære kutt i grunnbevilgningen. Det finnes ikke noe massivt byråkrati på universiteter og høyskoler som kan kuttes år etter år etter år. Kutter du i grunnbevilgningene, svekker du kvaliteten på forskning og undervisning, slår Aaslestad fast.

Han er skuffet over at KrF og Venstre for tredje år på rad bruker grunnbevilgningene som salderingspost for å få på plass sine hjertesaker.

- Ikke salderingspost

Venstres Iselin Nybø er imidlertid ikke med på å karakterisere det UH-sektoren er blitt utsatt for som ”saldering”.

- Nei, disse kuttene ramme alle statlige virksomheter, det er ikke noe som rammer UH-sektoren alene, sier hun til UA.

- Hvor bekvem er du med situasjonen, med effektiviseringskutt på tredje året?

- I år var det snakk om vi skulle få et statsbudsjett eller ikke. Men det har vært krevende, det er ikke til å legge skjul på, seir Iselin Nybø.