Datadirektivet kan gi falsk trygghet
EUs datalagringsdirektiv kan bli hengende etter i utviklingen og risikerer dermed å inngi en falsk trygghet for myndighetene, advarer NTNU-rektor Torbjørn Digernes i et høringsnotat. Årsaken er at direktivet bare omfatter tradisjonelle tilbydere av taletjenester, og ikke globale tjenesteleverandører som for eksempel Skype.
Gjennom vinteren har Samferdselsdepartementet hatt det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD) ute til høring til 175 instanser. Spørsmålet er om EU-direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, og høringsfristen gikk ut mandag. På vegne av NTNU argumenterer rektor Torbjørn Digernes ut fra et teknologisk perspektiv.
Voldsom utvikling
Han påpeker den voldsomme utviklingen som har foregått på kommunikasjonsfronten i årene etter at DLD ble utformet. Uviklingen beveger seg vekk fra den tradisjonelle oppkoblingen mellom person A og B, mens stadig mer kommunikasjon skjer via nettsamfunn som Twitter og Facebook.
- Høringsnotatet begrenser nedslagsfeltet for datalagring til de tradisjonelle tilbyderne av taletjenester, mens en leverandør som Skype holdes utenfor, heter det i NTNUs høringssvar.
Rektor Digernes påpeker at de fleste store IT-selskapene i USA nå vurderer å tilby taletjenester på linje med Skype. Dette vil dermed skje i konkurranse med de etablerte teleoperatørene.
- Falsk trygghet
Alle disse IT-selskapene hevder seg unntatt fra amerikansk telelovgivning. Begrunnelsen er at de driver med databehandling og ikke telekommunikasjon. Selskaper som Google hevder også eiendomsretten til trafikkdata og til innhold av e-post som sendes på disse firmaenes systemer.
- Med globale tjenesteleverandører blir sporbarheten vanskelig og kriminelle har flere alternativ for å unngå registrering. Dermed kan DLD innebære falsk trygghet for myndighetene, argumenterer Digernes.
Svakheter kan gi endringer
I høringsuttalelsen argumenterer NTNU for at myndighetene bør legge opp til ett sentralt og profesjonelt sikret lagringssted. Det vil utgjøre en mindre sikkerhetsrisko enn om hver tjenestetilbyder skal lagre trafikkdata av et så stort omfang.
EU gjennomfører nå en evaluering av datalagrinsdirektivet. Aftenposten skrev torsdag at avisen har tilgang til en foreløpig hemmeligstemplet rapport, som nå ligger på EU-kommisjonens bord. Funnene er basert på innspill fra medlemslandene, teleselskaper og datatilsyn. Det listes opp så mange svakheter ved direktivet at det kan bli endret, i følge avisens kilder. Direktivet har blant annet ikke redusert kriminalitet eller økt oppklaringsprosent. Trafikkdataenes relevans for etterforskning synker dramatisk bare etter kort tid.
